-
De usynlige bostedsløse
Inntil nå har ingen prøvd å kartlegge bostedsløse EU-migranter i Oslo. Det ville Bymisjonen gjøre noe med. I 2004 og 2007 ble til sammen ti østeuropeiske land med i EU. EØS-avtalen ga innbyggerne i de nye medlemsstatene tilgang til å komme til Norge for å søke inntekt. Disse migrantene vet vi altfor lite om, mener Kirkens Bymisjon. Dermed tok de initiativ til å kartlegge de bostedsløse blant dem. Resultatet offentliggjøres i februar. Marit Nybø, avdelingsleder for fattige tilreisende på Bymisjonssenteret, forteller om bakgrunnen for arbeidet. Ofte glemt av politikerne – Det var ganske vanskelig å sette grenser for hvem vi skulle kartlegge. Gruppen spenner fra folk som er her i…
-
Møtene som gjør storby til landsby
Lykke er vanligvis ganske jevnt fordelt geografisk i Norge. Det har koronaen endret på. Nå gleder lykkeforsker Ragnhild Bang Nes seg over at løse sosiale relasjoner er på vei tilbake. Treffer du Ragnhild Bang Nes tilfeldig på bussen eller på en benk, må du være forberedt på en hyggelig utveksling. Nesten hver dag småprater hun med fremmede. – Jeg kan kommentere noe komisk som skjer, eller si: «fy søren, så varmt!» Det er så mange ting å dele som ikke nødvendigvis krever en lang samtale, men som likevel skaper kontakt og hygge. Man ser en morsom hendelse på stasjonen eller noen hunder som ruller og leker i parken. Vi møter…
-
=Kaffe på plass hos advokatfirma
=Kaffe vil skape møter mellom folk med ulik livserfaring. Nå får baristaene bryne seg på forretningsadvokater i lokaler høyt til værs. Erliks kaffebar startet opp i Akersgata i 2017 og fikk en ny avdeling på Lovisenberg to år senere. Samme år fikk =Kaffe en mobil kaffevogn i gave fra Kavli-fondet. Nå prøver de seg på noe helt nytt. Ideen kom fra Grethe Wiborg, kontorsjef i advokatfirmaet Thommessen. – Under en konferanse på Fornebu besøkte jeg =Kaffes mobile kaffestasjon. Der la jeg merke til baristaenes stolthet, og arbeidsgleden som lyste av dem. Da vi begynte å snakke om en kaffebar i våre nye lokaler, kom minnet tilbake. Thommessen er et av…
-
En trygg oase
Prindsen mottakssenter i Oslo snudde koronakrisen til en mulighet og åpnet en «pausehage». Den ble svært godt besøkt i sommer, og nå håper de på midler til å kunne fortsette neste år. I elleve år har Prindsen reddet liv og forhindret skader blant rusavhengige. De har blant annet akuttovernatting, feltpleie og brukerrom. Senteret ligger midt i Norges største åpne rusmiljø i Storgata i Oslo. Miljøet var større på «Plata» ved Oslo S for 20 år siden, men i Storgata og omegn har det skapt mer misnøye hos forretningsdrivende. På kjøpesenteret Gunerius ble det avdekket 722 tilfeller av ulovlig rusomsetning i 2018. Situasjonen ble ikke bedre da koronapandemi og anleggsmaskiner inntok…
-
På nyhetsjakt med lokalavisenes beste venn
305 000 følger @BAdesKen på Instagram, der Ken André Ottesen deler pussige nyheter fra norske lokalaviser. Vi tar ham med til Oslo sentrum for en utfordring: Finn minst tre lokalsaker på én time. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Som femåring begynte Ken André Ottesen å lese Oppland Arbeiderblad (OA). Noen år senere ville han bli journalist, og rett fra videregående begynte han i lokalavisa. Der ble han i atten år, og så ble det vekselvis VG og Bergensavisen (BA). Etter hvert begynte han å samle på rare saker fra lokalaviser, og startet BAdesKen. – Lokalsaker ble mye rarere da de kom på nettet. I gamle dager kunne du jobbe lenge…
-
Monumenter over et uønsket miljø
Lars Sandås var lei av at det åpne rusmiljøet ble jaget og forsøkt gjemt bort i Oslo. Nå har kunstneren sørget for at vi husker denne delen av byens historie. Rett ved Nationaltheatret stasjon i Oslo, i krysset mellom Frederiks gate og Karl Johans gate, står en skulptur av Lars Sandås. Den viser kampene mellom politi og ungdom natt til 1. mai 1978. Dagen før hadde politiet aksjonert mot rusmiljøet på Nisseberget i Slottsparken. Det utviklet seg til opptøyer, som tiltrakk flere ulike grupper. – Det ble ungdom mot politi i flere år framover. Du får ulike versjoner av historien avhengig av hvem du spør. Rusmiljøet var en katalysator, og…
-
Usynlige traumer ødela Hildes livskvalitet
Livet til Hilde Eeg Foss var fylt av skam og angst. Etter 20 år i psykisk helsevern, fant hun endelig noe som hjalp. Hun tror mange vil kjenne seg igjen i hennes historie, som hun nå deler i boka «Usynlige traumer». I mange år følte Hilde Eeg Foss at noe var galt med henne. Hun var annerledes enn andre voksne. Redselen for å bli avvist var større enn ønsket om å være sammen med folk. Skam, skyld og angst ødela livskvaliteten. Hun kunne ikke peke på noe traumatisk hun hadde opplevd, og tenkte at hun var for frisk til å søke hjelp. Fram til hun var 32 år gammel, fungerte…
-
Maria lager musikk av skam
Maria Mena ble popstjerne som 16-åring i 2002. Siden har hun vært vidåpen om alt unntatt ett personlig tema. Helst ville hun vist fram innboksen sin også. – Hvorfor valgte du å være åpen om psykiske problemer? – Fordi jeg selv trengte en som meg da jeg var yngre. Jeg fant trøst i artisten Alanis Morisette, og bestemte meg for å «be the change you want to see in the world». Jeg innså at en av mine gaver var å kunne sette ord på følelser som veldig mange sliter med å sette ord på. Da tenkte jeg at det skal være min misjon i livet. Trenger du å vite at…
-
Maria beskriver utypisk avhengighet
Maria Kjos Fonn går dypt inn i sinnet til en ung, rusavhengig kvinne i sin nye roman. Forfatteren har selv tydd til heroin, men det var først da hun gjorde research til boka at hun prøvde seg som =Oslo-selger. Maria Kjos Fonn er blitt kalt en stemme for sin generasjon. Hun skriver ofte om unge som sliter psykisk, bak fasaden. I 2018 fikk hun mye oppmerksomhet for boka «Kinderwhore», som handlet om seksuelle overgrep. Høstens roman heter «Heroin chic», men lenge sliter hovedpersonen Elise med noe annet enn dop: «Mat var det eneste som fikk plass i hodet mitt. Bare en brødskive. Som man ikke kunne spise. Så enkelt.»Elise vokser…
