-
Denne advokaten vil gjøre rusmidler tryggere
Hvordan kan vi møte etterspørselen etter rusmidler på minst mulig skadelig vis? Det er kampsaken til advokat Dagfinn Hessen Paust. Det er fire år siden Paust leverte masteroppgaven i juss. Den handlet om skadefølgeprinsippet i norsk narkotikalovgivning. Prinsippet sier at straff ikke bør brukes mot skade som folk gjør på seg selv. Det fins mange eksempler på at vi ikke straffer risikabel atferd i Norge. Ekstremsport er lov. Selvmordsforsøk og selvskading, som å rispe seg opp med kniv, er ikke straffbart. Hvorfor straffer vi da bruken av visse rusmidler, som vi velger å kalle narkotika? – Du kan godt si at narkotika kan skade flere enn brukerne. Men det samme…
-
Heroin = full kontroll
Begynner folk med heroin for å søke spenning? Ann Marlowe søkte noe helt annet: en trygg hverdag. Heroin ga henne både faste rutiner og forutsigbare følelser. Ann Marlowe var en ung, intellektuell kvinne da hun begynte å sniffe og røyke heroin. Hun har fascinert mange som jobber med rusavhengige, gjennom boka «How To Stop Time: Heroin from A to Z». Rusforsker Sverre Nesvåg trakk fram denne boka da =Oslo intervjuet ham for et par år siden. Han mente Marlowe beskrev noe viktig: at heroin gir en annen oppfatning av tid. Er du avhengig av stoffet, er oppmerksomheten din rettet mot én ting: Det som kreves for å få tak i…
-
Den digitale lommeboka kan hjelpe fattige
Er du lei av å høre at bitcoin kan gjøre deg rik? Det er «vaffeljenta» Emilie Skogvang. Hun ser helt andre muligheter med digital valuta. Vi snakker med henne om hvordan teknologien kan hjelpe vanskeligstilte, både i Norge og i u-land. Å ha en bankkonto er ingen selvfølge. To milliarder voksne mennesker i verden har det ikke. Mer overraskende er det kanskje at verdens fattige har bedre tilgang til mobiltelefoner enn til toaletter. Bønder i lutfattige Niger i Vest Afrika bruker mobilen for å sjekke hvilket marked som gir best pris for varene. I nabolandet Nigeria er det like vanlig å eie en mobil som i USA. Stor konkurranse i…
-
Addiktologen som var en askeladd og ble et monster
Mange lurer på hvordan rusavhengige frivillig kan oppsøke en sekt som Addictologi Akademiet. VG har avslørt grove overtramp. Folk har blakket seg på rusbehandling og utdanning hos en «gal guru». Da er det viktig å minne om at mannen, Espen Andresen, ble framstilt som noe helt annet enn et monster i media for ti år siden. I 2008 utga Espen boka «Fri fra avhengighet», på ærverdige Cappelen forlag. VG skrev: «En bok det er vanskelig å legge fra seg! En sterk historie om å reise seg etter en miserabel oppvekst, rusmisbruk og elendighet.» VG hadde rett, det ER en sterk historie. Jeg leste den selv på toget i Italia, og ble ganske…
-
På Oslo S er det mange som ikke skal noe sted
Hver dag er det flere hundre mennesker på Oslo S som ikke er på reisefot. Gudrun Brøvig Silde og Marte Lie Albert er ansatt for å finne ut om de har det bra. 150 000 mennesker innom Oslo sentralstasjon daglig. Noen av de som ikke reiser, skal bare møte noen og drikke kaffe. Men ikke alle har noen å møte. Hvis du tror de svinner hen, helt alene i mengden, tar du feil. Noen ser dem. I ankomsthallen på Oslo S kan du ta rulletrappa opp i 2. etasje. Der finner du ikke bare puben Sidesporet. Du finner også en innglasset avdeling av Kirkens Bymisjon. Den heter Sporet. Innenfor døra…
-
Sturla forenklet dobbeltlivet sitt
Da Sturla Haugsgjerd fikk jobb i NRK, måtte han skjule at han var rusavhengig. På overdosedagen i 2015 gikk et lys opp for ham. Vanlige folk bruker også narkotika. Det budskapet har Sturla Haugsgjerd tapetsert avisene med det siste året. Starter han en kronikk med «jeg», kommer den alltid på trykk. Prøver han å formidle rusforskning, blir han bedt om å skrive om seg selv. Han framstår som den vanlige fyren med hang til skumle stoffer, til og med heroin. Men hvor vanlig er han egentlig? Han vokste opp i et hjem med abonnement på franske og tyske aviser. Foreldrene så ikke på Dagsrevyen. Om kvelden ble stua heller brukt…
-
Tenk om alkohol ikke fantes
Er alkohol en bremsekloss for sosial oppfinnsomhet? Hva om alkoholen forsvant? Kanskje ville flere brukt ulovlige rusmidler, men det er juks i dette tankeeksperimentet. Så vi kan like godt si at ingen rusmidler fantes. Det første mange tenker, er at fester ville blitt for kjedelige. Bare Knut Arild Hareide og vennene hans ville orke å komme. Noen av oss har prøvd å være edru på en fest med mye drikking. Det er ikke gøy. Men hvis ingen drakk? Da ville vi vel ikke blitt bedre kjent? Da ville vel ingen delt hemmelighetene sine eller kost med dem de ville kose med? Jeg kontakter en bekjent som pleide å være med…
-
Byen som ikke vil se de rusavhengige
Rusavhengige bortvises i hopetall fra Oslo sentrum. Hvordan oppleves det? Hva mener politikere, politiet og gode hjelpere om situasjonen? Heidi Elstein er blant dem som ikke føler seg trygg i byen. Hun har vært rusfri i fem år, og går på metadon. Utseendet bærer preg av et langt liv med rus. Hun begynte som femtenåring. På metadon kan hun leve normalt, og til og med reise på ferie. I sommer skulle hun til Bulgaria. Hun dro til Oslo sentrum for å veksle penger. Der møtte hun ei gammel venninne, og ga henne en klem. Så kom politiet, og Heidi skjønte at hun var i fare. – Jeg prøvde å gå,…
-
Nordmenn er sykelig opptatt av været
TV-meteorolog Kristen Gislefoss har selv oppdratt sin nye kollega. Han møter oss sammen med sønnen Kristian, men kårer en annen til sin beste imitator. Året var 1990, og Kristen Gislefoss hadde vært en uke på TV da han fikk sin egen fanklubb. Det gikk ikke til hodet på sørlendingen. Der var det allerede fullt av lavtrykk og likninger. Etter hvert prøvde flere å parodiere ham. Ingen lignet mer enn mannen som dukket opp på Morgennytt 21 år senere. Han var ny værmelder i NRK, og het Kristian Gislefoss. – Pappa har nok ikke påvirket meg så mye som folk tror, sier sønnen. Først studerte han isbreer. Da han mistet gløden…
-
Det vanskelige livet med Nav
Hva har Nav-reformen betydd for samfunnets mest utstøtte? Vi spør forskeren, Nav-direktøren, to eks-ministre og flere rusavhengige. Nav-reformen kan spores tilbake til 2001. Da hadde Norge Aetat, sosialtjenesten og trygdeetaten. En del brukere ble kasteballer mellom de tre instansene. Derfor begynte Stortinget å utrede en felles etat. Regjeringen Bondevik II satte opp tre mål: Flere i arbeid og i aktivitet – færre på stønad og sosialhjelp. En brukerrettet velferdsforvaltning. En effektiv velferdsforvaltning. I 2006 ble Nav etablert. Etter hvert fikk alle norske kommuner Nav-kontorer. Det er første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste. De som jobber med arbeid og trygd er ansatt i staten, mens…
