-
Apatien er vår verste fiende
Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam (29), varaordfører i Oslo Jeg svømte fra Utøya, mens de som sto igjen på berget bak meg ble skutt. Jeg kunne sove litt lenger den morgenen. Oslo-laget hadde blitt danket ut av fotballturneringen vår. Jeg var litt deprimert over det. Men jeg trengte i hvert fall ikke å stå opp tidlig for å heie. Jeg hadde akkurat gått av som leder for AUF i Oslo, og satt i sentralstyret. Som 23-åring var jeg blant de eldre på sommerleiren på Utøya. Jeg startet dagen med å besøkte de politiske verkstedene. Etterpå gikk jeg til skolestua i skogholtet sør på øya, hvor en god venn av meg snakket om…
-
=Oslo-selgeren så at det raknet for meg
Ellen Wisløff (44), skribent og Instagram-blogger på @renpoesi Det var rett før jul. Jeg skulle ha verdens hyggeligste dag med de to barna mine. På denne tiden var jeg blitt skilt. Jeg hadde ungene alene annenhver uke. Jeg hadde en visjon om at vi skulle reise til Sandvika Storsenter, og der skulle alt være koselig. Jeg er så glad i jul. Vi skulle gå på Panduro hobbybutikk, slik at vi kunne lage gaver selv. Vi skulle handle litt mat og juleblomster til å pynte med hjemme. Ungene gledet seg veldig. Da vi kom inn på senteret, støtte vi på en lekebil vi kunne kjøre. For 20 kroner. August på tre…
-
Marius var en versting
Marius N. Karlstrøm var barnevernsbarn. Så begynte han selv å jobbe i barnevernet. Her forteller han om livet som «versting», vendepunktet og betydningen av tillit. Det aller første minnet mitt er at jeg holder ei dame i hånda. Jeg vet ikke hvem hun er. «Her skal du bo en stund,» sier hun. Ifølge kusinen min var jeg overlatt til meg selv gjennom hele helga før dette. Jeg ble funnet full av avføring. Kusinen min var 13 år. Hun pleide å stjele mat til meg. Hun hadde spurt noen naboer om hva spedbarn trenger. Hun skulket skolen for å besøke meg. Av og til varslet naboene politiet, fordi babygråten ikke stoppet.…
-
Jeg var søppelsortereren som ble programleder
Leo Ajkic (33), TV-personlighet Jeg gikk aldri på audition. Jeg kastet en katt, og så skjønte jeg hvordan TV-bransjen fungerte. Da jeg var sju år, begynte de å bombe i Bosnia. Jeg var et par måneder i Tyskland, kom tilbake, var i Kroatia, kom tilbake. Vi prøvde hele tiden å bli hjemme, men jeg måtte være et sted hvor jeg kunne gå på skolen. Jeg gjorde det bra der. Det var kult å gjøre det bra: Da så andre elever opp til deg. Jeg tenkte at det var viktig for fremtiden. Å se foreldrene dine grine må være det verste. Jeg ble mindre naiv. Noen blir det senere i livet,…