Noen ganger lurer vi oss selv til å tro at forholdet til de nærmeste i oppveksten var bedre eller verre enn det var, bare for å komme oss gjennom dagene. Det var nettopp det jeg hadde gjort.  JEG FIKK IKKE VITE at pappa hadde langt fremskreden kreft før i begynnelsen av juni i år. Men jeg tror at han hadde visst det lenge. Han hadde ikke besøkt meg her i Oslo, ikke én gang i løpet av de tjue åra jeg har holdt meg her. Men i fjor høst var jeg i langtidsbehandling på Ringsaker for å bli rusfri. En dag, helt ut av det blå, ringte han og sa…