-
Kaffepause i de tusen åsers land
100 000 barn ble foreldreløse under folkemordet i Rwanda i 1994. Roger var en av dem. En mannsalder seinere er han en råkjørende optimist. Nå skal han vise meg en av de tingene som fikk det lille østafrikanske landet ut av elendigheten: en kaffebønne. Veiene fra jungelen i nasjonalparken Nyungwe mot grensebyen Goma ved Kivu-sjøen er, som de fleste veier i Rwanda, ganske så utfordrende. Som i Norge er store deler av landet fylt av åser og fjell. Det går i oppoverbakke, nedoverbakke, krappe svinger og smale veier ved bratte stup. Hadde vi vært hjemme ville jeg nok ha sagt stopp og forlatt bilen når speedometeret viste 150 km i timen,…
-
BRYLARM fyller fem
Lørdag 3. mars kan du helt gratis få oppleve Hilma Iversen, Skambankt, Marion Ravn, De Lillos og Oslo Ess i Kulturkirken Jakob, side om side med selgere av gatemagasinet =Oslo. Nettopp Oslo Ess har mye av æren for det. Vi har snakket med gutta i bandet om minifestivalen BRYLARM, som fyller fem år i år. -Det hele startet med et ønske om å tenke nytt, og å gjøre en forskjell da vi skulle lansere albumet “Alle hjerter deler seg”, forteller vokalist Åsmund Lande. -Vi lot =Oslo få legge et eksemplar av CDen med i hvert eksemplar av gatemagasinets mars-utgave, helt gratis. Det var en populær gest, både blant selgere og…
-
Nå trenger vi bare et lokale
=Oslo har i snart tolv år gitt vanskeligstilte og rusavhengige i hovedstaden en verdig jobb gjennom gatemagasinsalg. I 2017 vil Stiftelsen Erlik, som står bak =Oslo/=Norge gi denne gruppa enda en mulighet for lønnet arbeid, jobbtrening, kompetanse og mestring. Et tilbud med fastere rammer, som ligger nærmere en normal jobb enn det å selge =Oslo. I 2017 skal =Kaffe åpne dørene. =Kaffe er en kaffebar som skal konkurrere med de etablerte kjedene i Oslo om byens kresne kaffekunder. Vi skal være i tet på kvalitet, på service og på pris. Det eneste som skal skille =Kaffe fra de andre aktørene, er at menneskene bak disken har en litt annen bakgrunn…
-
Til alle dem som blir igjen
Vi skriver mye om selgerne av magasinet. Det er vår oppgave å fortelle deres historie, og gjennom tekster og bilder minne dere på at det finnes mennesker som lever på utsida av det samfunnet dere tar for gitt. Vi jobber så tett på mennesker i aktiv rus, mennesker med psykiske lidelser og mennesker som lever på gata at vi av og til glemmer at alle disse menneskene kommer fra et sted. At de er noens sønner og døtre, fedre og mødre, søsken og barndomsvenner, ektefeller og samboere. Mange av selgerne har rømt fra det andre livet livet, fordi det lå for mye vondt der. Vi hører historier om misbruk, vold,…
-
Nåden er et sted
Aller første gang jeg besøkte =Oslos lokaler i Skippergata 14, var det med håp om å få meg en praksisplass i salgslokalet. Jeg var snart førti, og i løpet av noen tøffe år hadde jeg fått sparken, blitt skilt og generelt rota til det meste i livet. Dagene tilbragte jeg med å gå rundt og føle på skammen, eller sitte å stirre på en pc-skjerm på et av de mange NAV-kursene man blir sendt på som arbeidssøker. Det var et av disse, tror det var “Personlig karrièreveildning” at en veileder foreslo for meg å søke praksisplass hos Erlik. Dette fordi mine eneste preferanser når det gjaldt karrière var: «ikke det…
-
Pappa, Gerhardsen og Skippergata
Jeg var godt opp i tredveåra før jeg fant ut hva faren min hadde jobba med. Da hadde han vært død lenge, så jeg fikk aldri selv spurt ham nærmere om jobben. Jeg visste hvor han jobba, hos Tandberg på Skullerud, men hadde aldri spurt noen om hva han gjorde der. Som barn så jeg for meg at han lagde radioer, TV-er, forsterkere og alle de andre miraklene Tandberg fylte hjemmet vårt med. Han måtte være et teknisk geni, og jeg var ganske stolt av det. Pappas skolegang stoppa under krigen. Han fortalte at det var fordi lærerne ble arrestert av tyskerne, og skolen måtte stenge. Jeg tror nok det var en viss skoletrøtthet involvert, for…
-
Du har ikke en sjanse. Du kommer aldri til å få en sjanse.
Det var denne jenta ingen av oss kjente fra før. Hun sto der en sommerdag i fjor utafor salgslokalet i Skippergata. Det var lett å se at hun hadde levd ganske røft i lengre tid. Flokete skittent hår, filler på kroppen, sår på henda. Flere ser sånn ut når de kommer til oss for å registrere seg som =Osloselgere. Som regel er det folk utenbys fra. Er du ikke registrert av NAV Sosial i Oslo, så har du ikke rett til akuttovernatting eller annen hjelp, og noen netter på gata gjør noe med deg. Men allikevel var hun annerledes. For det første hadde hun ingen interesse av å selge magasinet. Jeg…
-
Akkurat som i gamledager
Flere av =Oslo-selgerne tigger på gata av og til. To årsaker går igjen: for å komme seg på jobb må de ha penger til å kjøpe det første magasinet. Startkapital. Erlik-selgerne investerer femti kroner i et magasin, og selger det for hundre. De er selvstendig næringsdrivende, og skaper hver dag sin egen arbeidsplass. For mange er eneste mulighet til å komme seg på jobb det å spørre forbipasserende om de kan bidra. Å bomme penger kalles det her. Ikke å tigge. Andre bommer enkelte dager fordi de er for syke til å selge Erlik. Det kan være abstinenser, angst, psykoser eller andre psykiske plager. Det å snakke med en kunde…
