Jeg som hadde vært innelåst aleine i hjemme­kontor siden mars, mista mer og mer, mens familielivet skulle leves som før. Myndighetene har tidvis framstått som om de ikke kjente sin egen befolkning, skriver Anna-Sabina Soggiu. Anna-Sabina Soggiu er PhD-stipendiat i psykisk helse Jeg hater søndager og helligdager. En dag utdelt til dem som lever i hyggelige familier. Det er stengt og man skal være i ro. For meg innebærer stillheten uro. Et møte med bondeanger, tømmermenn, fosterstilling og angst foran Netflix. Så kom pandemien. Og plutselig var det søndag hele året. Hjemmet mitt er soverom, kontor, treningsstudio, plantasje, walk-in-closet, restaurant og bar. Jeg har blitt så streit at jeg får…