Brugata er den nye Plata. Men.

Plata var Oslos store samlingssted for rusavhengige fram til 2011. Brugata er arvtakeren. Noen kaller gatestubben for «den nye Plata».

Den som ikke kjenner Oslo, blir forundra når hun går av 31-bussen på Brugata. På Oslos tredje største trafikknutepunkt står buss- og trikkepassasjerer som sild i tønne sammen med rusavhengige, noen ganger i store grupper. Brugata har Oslos største rusmiljø.

De siste tiårene har Brugata også vært preget av det flerkulturelle Oslo. Her er halal-slaktere, stoffbutikker og grønnsakforretninger, side om side med brune puber, hotell og det slitte kjøpesenteret Gunerius.

Nokså ofte ser du politi i akkurat denne gata. Noen ganger er det sivile spanere. Vekterne har sin plass, gjerne tett opp til Gunerius. Alt som foregår her, det skjer på ekstremt få kvadratmeter.

Noen meter borti Storgata ligger sprøyterommet. Her settes det hundre injeksjoner om dagen. Flere hjelpetiltak er samlet på Prindsen, blant annet akuttovernatting og feltpleie.

Går du nedover langs Gunerius og har et våkent blikk, kan du se at det foregår omsetning av ulovlige stoffer her.

– I Brugata får du kjøpt alt du kan tenke deg av rusmidler, sier Arild Knutsen fra Foreningen for en human narkotikapolitikk. Her har han sett kokain solgt på gateplan for første gang. Du får heroin, amfetamin, alle slags sovemidler og smertetabletter, khat, psykedelika.

Knutsen er opptatt av at det ikke skal omsettes farlig sterke stoffer. Ved en anledning fikk han nyss om at noen romfolk solgte ekstremt sterkt amfetamin. Han fikk kontakt med dem etter å ha gitt en tier i hatten, og forklarte at dette var farlige greier. Kort tid etter forsvant stoffet fra gata.

Noen skyr området.

– Brugata! Der går jeg bare hvis jeg virkelig har problemer med å få tak i mine faste leverandører, sier =Oslo-selger Rune.

Han mener det er dem som mangler kontakter som er tvunget til å gå hit. Og han tror halvparten av dem blir bøffa, det vil si lurt, når de kjøper noe.

Rune er redd for å bli tatt av politiet. Redd for at de skal ta telefonen hans, og at han skal miste numrene han har lagra der. Det aller verste han kan tenke seg er at han skulle få husransakelse hjemme, for han bor i borettslag. Men egentlig har han gode erfaringer med politiet.

Av alle vi treffer på gata, er det sykepleierne Katrine Mo Karlsen og Ragnhild Gjærum i Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul som ser mest fordeler ved et samlet åpent rusmiljø. Brugata er et mindre miljø enn Plata, og det er vanskelig å nå folk når de er mer spredt.

Karlsen og Gjærum opplever at det å spre folk er en villet politikk fra myndighetene, som politiet følger opp. De må kjøre rundt og prøve å stoppe på steder som de tror at brukerne deres vil passere. Brugata er gågate, der nytter det ikke å stå.

De som oppsøker minibussen kommer gjerne for å få reine sprøyter. Kanskje kommer de på at de har et sår som det er fint at sykepleierne ser på. Noen har helsespørsmål, noen trenger å bli kjørt på legevakta.

– Vi er ikke synlige nok for dem vi ønsker å hjelpe. Rusmiljøet har ikke blitt mindre, men det har blitt mindre synlig, sier Gjærum.

De to kvinnene er opptatt av at det nå finnes en pasientgruppe som har gått på heroin siden 70-tallet. De begynner å bli gamle, og en del er veldig syke. I Brugata er det ikke langt til feltpleien på Prinsen, men flere er for syke til å greie å gå dit.

Sykepleierne synes de har verdens hyggeligste jobb.

Vi lurer på hva politiet synes.

Sjefen på Grønland politistasjon heter Kåre Stølen. Han bekrefter at miljøet i Brugata er mindre enn det som var på Plata. Han har også registrert at det er mindre åpenbar bruk av rusmidler i Brugata, på Plata var det mer.

– Brugata er det tredje største trafikknutepunktet i Oslo. Ordensmessig er det lille området i Brugata en utfordring for politiet, mener Stølen. Noen passasjerer føler seg utrygge.

– Enkelte rusavhengige opplever at de blir jaga rundt?

– Gjør de ikke noe straffbart, blir de ikke bortvist. Det er nødvendig at vi er til stede, for noen ganger er de rusavhengige faktisk ganske stygge med hverandre. Og vi pågriper de som selger. Det er faktisk år og dag siden vi har hatt klager på arbeidet vårt, sier Stølen.

Han setter pris på de fjortendaglige møtene mellom politiet og de viktigste frivillige organisasjonene.

Stølen skulle gjerne blitt helt kvitt åpne russcener i Oslo. Han mener slike miljø er uheldig for den alminnelige ro og orden, og for brukerne sjøl. De er eksponerte og sårbare i større miljøer. Bruk og omsetning av narkotika er uansett ulovlig. Åpne rusmiljøer tiltrekker seg gjerne andre typer kriminalitet.

– Det er ingen som jages noe sted her i byen. De som blir bortvist, vet godt hvorfor de blir det. Straffbare handlinger må vi slå ned på. Jeg synes de politifolka som jobber i Brugata gjør en kjempejobb, sier Kåre Stølen.

Enn naboene? Hva synes de? Folk vi har snakket med som jobber på Gunerius og butikker og kafeer rundt, har et avslappa forhold til de rusavhengige.

Shan Zere Abraha og Mohammad Omar Rana synes det stort sett går greit, sjøl om de kan ha temmelig mange rusavhengige på dørstokken til Seven Eleven, hvor de jobber. Denne kiosken er åpen 24 timer i døgnet.

Av og til blir det litt kaos, og da er det enten fordi noen har stjålet i kiosken. Eller så er det fordi det er slåsskamp på gata utenfor.

– Kundene blir litt engstelige, men vi føler oss aldri trua. De slåss jo bare med hverandre, sier Rana. Abraha nikker samtykkende.

På parfymeriet på Gunerius møter vi ei blid dame. Hun har ikke merket noen stor forskjell etter at Brugata ble det nye samlingsstedet for rusavhengige.

– Det er jo bare synd på dem. De er så snille, så, sier hun.

For de rusavhengige er Brugata et slitsomt sted å være. Arild Knutsen forteller at de nesten aldri står mange sammen lenger. Ofte går de rundt hele døgnet, for å unngå problemer.

Men han mener også at rusavhengige har fått større respekt blant folk flest enn tidligere.

– Det har vært en endring i holdningene. Til og med politiet kan noen ganger se bort fra at du kanskje har mer i lomma, sier han.

Aller helst ville han ha hatt et ordentlig samlingssted for rusavhengige.

– Gi oss Galleri Oslo. Der kan det bli plass til alle hjelpetiltakene.  I andre etasje over bussterminalen kan det være møteplass for folk, med benker og kafeer. Også rusmisbrukere har sosiale behov. Jeg ville hatt en dør inn for de unge, og en dør inn for de eldre, sier Arild Knutsen. 

Leder i Uteseksjonen, Børge Erdal, er kraftig uenig med Knutsen. Erdal mener at et sentralt hus for Oslos rusavhengige er en svært dårlig idé.

– Jeg ønsker at denne gruppa skal få helse- og sosialfaglig hjelp og de tilbudene de trenger i lokalmiljøet der de bor. Hadde det vært snakk om en liten by, ville jeg sagt at det kunne fungert bra. Nei, det Oslo trenger er ikke ett stort hus i sentrum, men flere mindre hus i bydelene.

At det er nødvendig å reise til Oslo sentrum for å få ei rein sprøyte, synes han er meningsløst. Det bør kunne ordnes på flere steder nær der folk bor.

Uteseksjonens folk er mye i Brugata, både dag og kveld. Hoveddelen av de rusavhengige der er over 25 år. Mange av de som oppholder seg der er lett synlige. Men det er også en del som kommer dit for å handle. Åpne rusmiljø som de i Brugata er etter Erdals mening ikke ideelt. Likevel har det voksne rusmiljøet i Oslo et stort spekter av lavterskeltilbud i sentrum.

Erdal mener at store åpne rusmiljø fungerer sjølforsterkende og negativt.

Uteseksjonen i Oslo har i samarbeid med flere jobba aktivt med å tilby de som kommer utenbys fra hjemreise og oppfølging i hjemkommunen. Andelen folk i rusmiljøet som kommer fra andre kommuner er redusert de siste årene, fra 47 prosent i 2014 til 30 prosent i år. Uteseksjonens folk hjelper til med akutt mangel på bolig. De hjelper i kontakt med Nav-kontor og øvrig hjelpeapparat, og har mange oppgaver med å bistå rusavhengige når de trenger det. 

Noe av det som brenner aller mest nå, er å skaffe flere egnede boliger til dem som sliter med rus, med god oppfølging.

– Alle de som bor i denne byen må ikke bare være sjenerøse og kjøpe =Oslo. De må også tåle at de som sliter med rus og psykiske problemer er naboer og har sin rettmessige plass i lokalmiljøet, sier Børge Erdal. 

Uansett er det få som tror at Brugata blir det største rusmiljøet i mange år framover. Byggeplanene til Olav Thon er bare én av faktorene som kan jage de rusavhengige videre. Thon-gruppen vil rive Gunerius og bygge et nytt senter på tomta, med forretninger, boliger og hotell. Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune arbeider med saken. Det er forventa at Thon vil sende inn plansøknad i disse dager. Plan- og bygningsetaten opplyser til =Oslo at planene til Thon foreløpig har vært i strid med kommuneplanen. Ikke rart: Det er foreslått at høyeste bygg skal være 71 meter. Det vil i så fall bli Oslo sentrums tredje høyeste, etter Postgirobygget, nå kalt Posthuset, og Oslo Plaza.

Kanskje vinner standpunktet til Uteseksjonen fram: Vi får i så fall mange små miljøer spredt over hele byen. Kanskje tar Oslo kommune spanderbuksa på og samler hjelpetiltak og sosial arena i Galleri Oslo? Egentlig er det tvilsomt. Akkurat nå ser vi forsiktige forsøk på å desentralisere rusmiljøet i Oslo, med det nye sprøyterommet på Lindeberg.

Så spørsmålene står åpne. Er det realistisk å unngå et åpent rusmiljø? Vil vi få en gradvis avkriminalisering av bruk? Hva vil det eventuelt bety for miljøet?

Brugata venter på svarene.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo april 2017.