Bra folk kan man jo finne over alt

To never med kronestykker telles igjennom for tredje gang. Legges i en sirlig rekke, på ti og ti. Telles over igjen. Totalt hundre kroner. Det er nok til to blader det. Arbeidsdagen kan starte.

Kommer inn på jobb. Kollegaen er også på plass. Rekker vel en kaffe før arbeidsdagen starter. Veksler noen ord med de andre, om kveldens begivenheter. Mye av det samme som i går.

– Nei, nå er det på tide å selge noen magasin. Kan ikke prate bort dyrbar arbeidstid.

– Gått bra i dag, solgt godt. Ikke alle dager er like gode. Kan det være sola som har kommet frem etter ett lengere fravær?

– Kanskje. Pleier å selge bedre om vinteren, egentlig. Kan det være fordi folk syntes mer synd på meg når det er kaldt. Eller har de store illusjoner, om å bli et bedre menneske i starten av det nye året. Ikke vet jeg, men i dag har jeg solgt godt.

Haster nedover gata. 10 minutter før jobben stenger for helgen. Må få ordnet det siste. Blir en søndag med arbeid igjen. Sånn for det bare bli.

Digg, det er laget vafler i dag på jobb. Er ganske sulten. En stund siden siste måltid. Hva er klokka? To. Shit, da er det over 14 timer siden siste måltid ble inntatt. Tar en vaffelplate. Nei, tar to.

Hvor i byen skal jeg jobbe i dag? Karl Johan? Nja, mye utenlandske turister der for tiden. De kjøper ikke blader. Kanskje Løkka? Mye unge hipstere der. De handler ikke magasinet så ofte. Kanskje man skal prøve lykken vestover. Har hørt at menneskene der går med nesa litt høyre der, enn andre steder i Oslo. Dette blir jo å dra alle over en kam. Nei jeg stiller meg på Grensen i dag. Bra folk kan man jo finne over alt.

En kunstner skrider inn i salgslokalet. Paletten er de forskjellige fargene fra slushmaskinen. Først et blått lag, tett etterfulgt av et rosa. Dette gjentas til koppen er fylt opp og fargene er sirlig adskilt i separate lag. Fornøyd med sitt seneste verk går kunstneren. Ut til sin faste plass for å arbeide videre.

Gitaren blir manøvrert av trente fingere. Musikk fyller lokalet. Melodien er ukjent. Det diskuteres en liten stund, om melodiens opphavsmann.

– Samme kan det være, den er i hvert fall fin.

– Har du en røyk å bomme bort.

– Nope. Bare kødder. Så klart jeg har en røyk. Tusen takk, du reddet dagen min.

– Det er egentlig rart på hvilket tidspunkt salget går bra. Kommer gjerne som lyn fra klar himmel. Plutselig går fem blader unna på null tid.

– Det verste med jobben er å stå på plassen, og ikke få solgt ett blad på fire timer. Ingen korte hyggelig samtaler med en forbipasserende, ikke engang ett smil.

Ett lite stykke medmenneskelighet blir gitt bort. Returneres med ett enda større stykke medmenneskelighet. Det sprer seg videre inn i lokalet.

Står på den faste plassen. Fanget mellom en skopusser og strømselgere. Bølger med mennesker. Forsvinner helt i byens kulisser.