Blir Elgsletta et fristed for det tunge rusmiljøet?

Rusmiljøet rundt Storgata og Brugata i Oslo må snart finne et nytt sted å være. Området skal rustes opp. Arild Knutsen foreslår noe helt nytt, som han håper vil få slutt på jagingen av de rusavhengige. Forslaget møter både interesse og skepsis.

I høst starter arbeidet med å ruste opp Storgata i Oslo sentrum. Den skal få nye og bredere fortau, nytt gatedekke og nye trikkespor. I deler av gata vil vann- og avløpsnettet skiftes ut. Holdeplassen Brugata skal flyttes. De siste årene er dette området blitt tilholdssted for byens tunge rusmiljø. Gatestubben Brugata, som krysser Storgata, blir kalt «den nye Plata».

Thon-gruppen eier de fleste bygningene i området, deriblant kjøpesenteret Gunerius. I vår truet eiendomsgiganten med å sette inn private vektere for å få bukt med rusmiljøet. Nå må miljøet uansett finne et nytt sted å være. Anleggsarbeidene vil prege området fram til 2021.

=Oslo-selgere bruker området både for å kjøpe stoff, og for å treffe venner og kjente. Etter at politiet er blitt mer til stede, har miljøet spredt seg til Urtegata på Grønland. Der omsettes og brukes rusmidler i nærheten av folks private hjem. Begge oppholdsstedene har lavterskeltilbud for rusavhengige i nærheten, som Sprøyterommet og Fyrlyset.

Hva vil skje når anleggsarbeidene begynner? Arild Knutsen i Foreningen for en human narkotikapolitikk mener det vil føre til at flere områder i byen blir belastet.

– Rusmiljøet vil bli utsatt for en type flytteprosess, slik det ble på Plata. Etter slike aksjoner har vi sett injisering av stoff utendørs helt opp til Helsfyr. Jeg tror miljøet vil spre seg langs Alnaelva, oppover hele Akerselva, til Jacobs kirke og biblioteket. Urtegata og Grønlandsleiret vil bli mer belastet enn i dag.

Knutsen ønsker ikke å ha et tungt rusmiljø i nærheten av boliger og barnehager. På det punktet er de fleste Oslo-borgere enige med ham. I femti år er miljøet blitt bortvist fra ulike steder i byen, men det har ikke vært noe sted å henvise dem til.

Det vil Knutsen gjøre noe med. Han ser på anleggsarbeidene som en mulighet til å få gjennomslag for en helt ny idé:

– Vi anbefaler at det opprettes et forsøksprosjekt med et avgrenset, regulert område for det tunge rusmiljøet på Elgsletta. Det ligger godt tilbaketrukket fra gangveien langs Akerselva på Grønland. Vi foreslår å bruke et hjørne av parken som ikke brukes av andre, der statuen av elgen står.

I dag er Elgsletta et litt slitt friområde inntil en trafikkert bilvei. Nederst er det volleyballbane. Opp mot veien står elgstatuen. På bakken foran den har en ødelagt lyskaster etterlatt seg et hulrom i en stein. Hullet fungerer som søppelkasse for brukte sprøyter. Området er allerede såpass belastet at vi treffer ridende politi når vi kommer dit. Nærheten til legevakt og flere hjelpetiltak gjør det til et naturlig tilholdssted for rusavhengige.

På dette området mener Knutsen at småsalg og bruk av stoff vanskeligstilte imellom må godtas av politiet.

Danske Aarhus fikk et slik utendørs fristed for rusmiljøet i 2001. Da Knutsen reiste dit på besøk i vår, ble han overrasket.

– Jeg fikk litt sjokk over hvor ryddig det var. Det ser ikke ut som Nygårdsparken i Bergen, slik den var før de rusavhengige ble bortvist derfra. Det er bemerkelsesverdig rolig. Brukte sprøyter ligger i avfallsdunker som tømmes av kommunen.

Det var kommunen og politiet som gikk sammen om å gi brukerne i Aarhus et fristed. Det ligger borte fra handlestrøk, er inngjerdet og har flere båser med tak over. Her får de tyngste rusbrukerne være i fred.

Knutsen mener det er den gjensidige respekten mellom brukerne, kommunen og politiet som gjør at stedet fungerer.

– Fristedet i Aarhus har ført til mindre klager både fra publikum og næringsliv. De rusavhengige henger ikke lenger utenfor lavterskeltilbudene og knarker, slik de gjør i Oslo og Bergen.

Da rusmiljøet i Bergen måtte forlate Nygårdsparken i 2014, fikk byen et nytt problem. Miljøet flyttet seg til boligstrøk og gangtunneler i nærheten av hjelpetiltak. I en undergang i Laksevåg ble det så ille at kommunen måtte sette ut vektere.

– I Aarhus står det ikke vektere utenfor fristedet, fordi det ikke trengs. Det er nok at politiet kjører forbi et par ganger om dagen. Jeg har selv gått til og fra fristedet i Aarhus uten å bli tilbudt stoff. De som selger holder seg innenfor området.

Hvordan kan Danmark tillate et «friområde» for stoffbruk og småsalg, når det egentlig er ulovlig?

Den danske filosofen Michael Jordan har lenge engasjert seg i landets rusdebatt. Hans forklaring er at danske politikere ikke har tradisjon for å legge seg opp i rusfeltet. Det fortalte han da vi møtte ham på Rusreformkonferansen i Oslo i fjor.

– Det vi har fått til i rusomsorgen, har kommet nedenfra og opp. Politiske dokumenter har sjelden vært involvert. Vi eksperimenterer, og det blir tolerert. Ingen vet hvordan ting vil utvikle seg når vi starter, men vi må lære av erfaring. Jeg vil oppfordre andre land til å eksperimentere mer, og velge løsningene som viser seg å fungere, sa han.

Det er akkurat dette Arild Knutsen vil gjøre i Oslo. Han ønsker å bruke Elgsletta til et prøveprosjekt, som kan avvikles hvis det fungerer dårlig.

– Et slikt sted gjør at vi kan gå fra kriminalisering til atferdsregulering. Alle vil forstå at injisering av stoffbruk må slås ned på utenfor dette området. Hvis noen bryter reglene, kan de rusavhengige selv irettesette hverandre: «Hva gjør du med ryktet vårt når du vet at du kan gjøre dette på Elgsletta?

I Aarhus er det bred enighet om at fristedet fungerer. Næringslivet har engasjert seg. De har gitt de rusavhengige brakker med sittegrupper i nærheten. Da Knutsen besøkte byen, ble han fortalt at det ville vært politisk selvmord å foreslå en avvikling av fristedet. Derfor er alle danske partier positive til tiltaket.

Politiet sparer penger fordi de slipper konstante aksjoner mot rusmiljøet.

Kommunen sparer penger på at lavterskeltiltakene ikke har ansamlinger av rusavhengige ved inngangen.

Næringslivet har mindre uønsket atferd utenfor sine lokaler.

– Vi vet ikke om et fristed i Oslo vil ha samme konsekvenser som i Aarhus. Men blir det bedre av å ikke prøve?

Arild Knutsen sier dette er en løsning som ikke koster mye.

– Vi må sette opp noen levegger og båser, som lett kan tas ned igjen. Området kan overvåkes med kamera, og politiet må gripe inn hvis unge begynner å gå der. På Plata var det slik at eldre brukere slo ned på folk som prøvde å selge stoff til mindreårige. Selvjustis er lettere å oppnå hvis rusmiljøet er mer samlet.

Tidligere har Knutsen foreslått et innendørs fristed for tunge rusavhengige. Det var det ikke politisk handlingsrom for. Lederne i Velferdsetaten er mindre skeptiske til det nye forslaget. De har vært i Aarhus og sett hvordan tiltaket fungerer der. Flere sentrale bystyrepolitikere er positive, som Ivar Johansen (SV), Aina Stenersen (Frp) og James Stove Lorentzen (H). Helsebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) sier at et flertallsforslag fra bystyret må til før hun sier ja.

Det fins også en annen mulighet: At medlemmene av Sentrumssamarbeidet er enige om tiltaket. Dette er et samarbeid mellom politi, rusorganisasjoner og kommunale etater i Oslo, hvor temaet er det åpne rusmiljøet.

Politioverbetjent Bård Dyrdal ved Grønland politistasjon var i utgangspunktet lite begeistret da han først hørte om planen for Elgsletta.

– Jeg så for meg volleyballbanen og parken der oppe, og syntes det var en dårlig idé å ødelegge dette. Så satte jeg meg inn i hva de gjør i Aarhus, og reiste opp for å se på Elgsletta. Da ble det mer realisme i prosjektet for meg. Elgsletta ligger et stykke unna all virksomhet og vanlig passasje. Samtidig er det nær sentrum. Ut fra sikkerhetshensyn er det vanskelig å finne noe sted som er bedre egnet for formålet.

Dyrdal er leder i organisasjonen LEAP Scandinavia, som arbeider for nye løsninger på problemer der straff har hatt dårlig effekt. Organisasjonen er særlig engasjert i ruspolitikk. Han understreker at et utendørs fristed ikke er ment som en erstatning for andre rustiltak.

– Ingen tenker at Elgsletta er løsningen. Men dette vil skape mindre stress, både for de rusavhengige og for politiet. Brukerne slipper å være i veien for folk, og politiet har et sted å henvise dem.

Arild Knutsen har i flere perioder vært rusavhengig selv. Han er lei av å bli tilbudt tunge stoffer så fort han beveger seg i området rundt Brugata og Urtegata. Hvis det åpenlyse salget begrenser seg til Elgsletta, mener han det blir lettere for ham å holde seg rusfri.

Han ser også fordeler ved at rusavhengige har andre rundt seg når de injiserer. Når de setter sprøyta helt alene, fordi de må gjemme seg for politiet og forbipasserende, blir en overdose farligere. Sprøyterommet skal forhindre dette. Men der er det ikke alltid åpent, og heroin er det eneste stoffet som tillates der.

Hva mener de som bor på Grønland om å samle tunge rusavhengige på Elgsletta? Berit Jagmann er leder i Grønland beboerforening.

Hun tror ikke et slikt fristed vil føre til mindre belastning på områdene rundt.

– Rusavhengige er mennesker som alle andre. Jeg tror ikke de kan gjerdes inn som kveg på et avgrenset område. Det er kort vei fra Elgsletta og ned til turstien. Det vil være rart om de unnlater å sette seg på benkene der. Jeg tenker at et slik fristed vil gjøre lokalsamfunnet vårt enda mer belastet.

Det som bekymrer Jagmann mest, er at Elgsletta ligger nær Vahl barneskole.

– Vi bor i et område med mye synlig rusbruk. Barn forteller at de er redde på skoleveien. De møter uforutsigbare personer, og de ser mye de ikke skjønner. Det fører også til at barn blir holdt unødig inne på ettermiddagen. For meg er det viktigere å ivareta barnas oppvekstvilkår enn å ivareta rusavhengige fra hele Østlandet. Det er noe med å veie ting opp mot hverandre, og se den lokale belastningen.

Jagmann mener at Oslos bydeler må ta mer ansvar for rusavhengige der de bor.

– Det er et kjempeproblem at de jages rundt og behandles dårlig, men det blir for mye hvis størsteparten av det tunge rusmiljøet skal samles på vårt område. Alle tilbud trenger ikke å ligge i sentrum. Rusavhengige har krav på tilbud der de bor.

Som advokat ser Jagmann også problemer med Arild Knutsens planer for Elgsletta.

– Dette er ett av de få friområdene vi har her. Jeg skjønner ikke helt hvordan man kan gi et friområde til en bestemt gruppe mennesker. Uansett hvilken gruppe det er, så fins det vel ingen hjemmel for det i lovverket. Det fins heller ingen reguleringsbestemmelser som gjør at du kan ha et fristed for stoffbruk og omsetning. Personlig mener jeg nok at man ikke trenger å straffe enkeltpersoner som kjøper til eget forbruk. Vi skal absolutt være åpne for nye forslag, men jeg opplever ikke dette som en god idé. Imidlertid kan det starte en diskusjon om hva man skal gjøre. Det er viktig nok i seg selv.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo oktober 2018.