Dette skjer bak kulissene hos Fretex

Før i tiden ville slett ikke alle bli sett med Fretex-pose. Damer på Majorstuen puttet de nyinnkjøpte bruktklærne i en medbrakt pose fra Ferner Jacobsen. 

I dag står det «TAKK» på posen, og det er kult å vise den fram. Kjendiser donerer garderoben sin til Fretex. Brukt tøy herfra kan gi høyere status enn noe helt nytt fra motebutikken.

Vi går inn i en kjempehall på Alnabru i Oslo. Her leveres klær fra innsamlingsbokser i Oslo, Akershus og Østfold. I snitt kjøres 17 tonn inn hver dag. Mangfoldet er nesten like stort blant arbeiderne som i kleshaugene. Det er en viktig grunn til at Frode Nilsen har jobbet så lenge i Fretex.

– Du treffer så mange forskjellige folk her. Vi vil gjerne ha mange ulike livssyn. Det er ikke noe krav å være kristen, selv om Fretex er en del av Frelsesarmeen, sier han.

Nilsen er sjef for logistikk og produksjon i Fretex Øst-Norge. Han har 22 års fartstid i bedriften. Da han begynte, så butikkene ut som loppemarkeder og luktet vondt. Det var ikke noe fint sted å jobbe for folk som ville ha verdigheten tilbake.

I dag ser butikkene ut som andre klesbutikker. De har til og med salg. Arbeidet til Fretex har fått et fjongt navn. Dette er sosialt entreprenørskap. Det handler om å løse sosiale problemer med metoder fra forretningslivet. Det har Fretex gjort siden 1905.

Da het de Elevator, og ga jobb til «fattige og forkomne» i Oslo. Innsamling og salg av avfallspapir var største virksomhet.

I dag er de landets største attføringsbedrift. Av 2000 Fretex-ansatte er tre av fire på tiltak. De kan ha helseproblemer, eller bare ha mistet den jobben de hadde. Nav er en viktig samarbeidspartner.

– Alle arbeidsoppgavene våre skal være relevante for arbeidslivet utenfor. Det handler ikke bare om å flytte ting fra et sted til et annet, sier Frode Nilsen.

Du trenger ikke å sortere klærne du gir til Fretex. De liker å skape arbeidstreningsplasser, og har sitt eget system for sortering. Klesvask driver de mindre med. De fleste klærne er rene når de kommer, og det er mottakeren glad for.

– Vi har en vaskemaskin som er på grensa til renseri. Herreskjorter vasker vi slik at de får fin snipp. Brudekjoler vaskes. Vi sender ikke urene klær til butikk.

Ved et bord står Fabiana H. da Costa og sorterer klær. Den unge kvinnen begynte å jobbe her som frivillig.

– Jeg var motedesigner i Brasil, hvor jeg kommer fra. For snart to år siden flyttet jeg til Norge. Jeg kom til Fretex for å lære norsk, og fordi jeg liker klær. Jeg gjør litt av alt. Sorterer klær i barn, dame og herre, henger opp og priser. Etter 3-4 måneder med frivillig arbeid ble jeg ekstrahjelp og fikk lønn.

Fabiana står sammen med kolleger i alle fasonger. Det er ikke uvanlig at de som jobber her er interessert i klær. Men det er forbudt å ta med seg noe hjem. Isteden kan arbeiderne plukke ut to plagg i uka som de får kjøpe. Bare ideelle organisasjoner får noe gratis. Røde Kors kommer og henter klær og soveposer til vanskeligstilte, og naturlig nok Frelsesarmeen. Fretex-butikkene bidro også med over 20 millioner til Frelsesarmeens sosiale arbeid i fjor.

Heidi Apeland er arbeidsleder i tekstilavdelingen. Hun forteller at de har et eget rom for ekstra spesielle klær. Der havner for eksempel klenodier fra bestemte tidsepoker. De lånes ut til fotoopptak. NRK har vært der, og Jenny Skavlan har lånt en del.

– Det er morsomt å finne spesielle klær, men det er sjelden jeg kjøper noe selv. Du blir metta når du jobber her.

Fretex driver også med redesign, og gir nytt liv til ødelagte jakker, kåper, pelser og pledd. Heidi stortrives i jobben, selv om hun er utdannet servitør. Hun liker særlig å se at folk finner roen når de får arbeidsavklaring. Mange kommer til Fretex for å finne ut hvor mye de er i stand til å jobbe. De blir vurdert av attføringskonsulenter.

– De aller fleste mennesker vil gjøre noe fornuftig. Ingen er så glad i å sitte stille. Folk åpner seg veldig når de jobber her. Vi får høre mye, både om fæle og hyggelige ting.

Av alle klærne som kommer inn i hallen, går 20 prosent til butikker i Norge. Resten eksporteres. Polen er største samarbeidsland. Det skyldes ikke nød, men landets fremragende kultur for materialgjenvinning. I Norge driver nesten ingen med gjenvinning av tøy. Polen kan utnytte tekstilene langt bedre. De lager pussefiller og maler opp tøy til isolasjon i biler, blant annet.

Også vanlige norske klesbutikker har mye klær til overs. Før brant de det de ikke fikk solgt. Nå leverer de 100 tonn til Fretex hvert år. Disse klærne må selges i utlandet. Både nye og brukte klær fra Norge er populære i Polen. Halvparten av landets klesbutikker er bruktbutikker.

Vi aner langt flere arbeidsplasser i Fretex enn de vi har sett i tekstilavdelingen og butikkene. Utenfor hallen går lastebiler i skytteltrafikk. Noen får arbeidstrening som sjåfører. Andre jobber i bedriftens kantiner. Her på Alnabru er 25-30 personer i opplæring på kjøkkenet. De serverer billig mat til ansatte, som ofte har dårlig råd. Kantina har stoler i Fretex-fargene rødt og grått. Håndverksarbeid inngår også i Fretex-systemet. Frelsesarmeens mange eiendommer må vedlikeholdes.

Fretex tar imot alt av tøy, men de er ingen søppelkasse for ting generelt. Det de ikke får solgt, må de betale søppelavgift for. Av Norges 46 butikker har de fleste også annet enn klær, og noen har møbler. Leverer du møbler til gjenbruksstasjonene Haraldrud og Grønmo i Oslo, kan de ende opp på Fretex. Her fins containere for brukbare ting, som Fretex forsyner seg av nesten daglig.

Innsamlingsbokser for tekstiler fins over hele landet. Ikke alle er like klar over hva de kan brukes til. Frode forteller om det rareste han har sett i en pose fra en Fretex-boks.

– I gamle dager tømte vi posene på et bord. Plutselig var det noe som beveget seg blant de innleverte klærne. Det var ei skilpadde. Vi fant ikke ut hvor den kom fra, men den fikk et nytt hjem.

 

Dette kan du gi (og ikke gi) til Fretex

Klær: Alt kan leveres, enten i Fretex’ innsamlingsbokser eller med Postens Fretex-pose. Ødelagt tøy kan ofte sys om eller bli til pussefiller. Levér gjerne vesker, gardiner og håndklær. Fretex har miljøvennlige systemer for håndtering av tekstiler, enten de kan selges videre eller ikke. Bare 3 prosent kastes.

Ting & tang: Kopper, kar, servise, pyntegjenstander, interiørartikler, sportsutstyr, bøker og småmøbler leveres i Fretex-butikkene. Ikke legg annet enn tekstiler og tilbehør (sko, belter) i innsamlingsboksene.

Møbler og sånt: Får du ikke til å levere selv, kan Fretex hente møbler i begrenset omfang. Store, brune møbler er vanskelige å selge hvis de ikke er i teak. Behovet for badekar er lite. Fretex tar ikke imot madrasser, på grunn av faren for lus. Hvitevarer tas ikke inn fordi de må sjekkes før de kan selges, og det er for dyrt.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo / =Norge september 2015.