Bergens rusavhengige bryr seg om naboene

Det åpne rusmiljøet i Bergen ble jaget på flukt for et par år siden. Vi ville finne ut hvor det er nå, og fant en som har knekket koden for god naboskap.

Fram til høsten 2014 hadde Nygårdsparken landets eldste, åpne narkotikamiljø. Miljøet holdt til øverst i parken, før området ble stengt for rehabilitering. Politiet aksjonerte og bøtela rusavhengige for en halv million kroner i løpet av to måneder. Mange spekulerte i hvor rusmiljøet ville samle seg nå.

Etter få uker meldte Bergens Tidende: «Setter skuddene sine i Vågsbunnen».

Der hadde Kirkens Bymisjon to lavterskeltilbud for rusavhengige. «Forferdelige forhold i Vågsbunnen», fastslo Bergensavisen våren 2015. «Jeg føler at Kirkens Bymisjon og kommunen voldtar livet mitt,» sa beboeren Anne Berit Søvik. Forretningsdrivende i området brukte også sterke ord om situasjonen.

Erlend Horn (V) har vært sosialbyråd i Bergen det siste året. Han forteller at det var mye forvirring etter stengingen av Nygårdsparken.

– Parken var ikke bare en markedsplass for narkotika, men også en sosial arena for brukerne. Jeg mener man burde hatt på plass både sprøyterom og et bedre hjelpeapparat før parken ble stengt. Isteden ble det politi og bortvisning. Da rusavhengige samlet seg i Vågsbunnen, ba politiet dem gå til Strax-huset isteden. Nå har det etablert seg et rusmiljø der, hvor politiet ikke går aktivt inn.

Strax-huset er det største av tre mottaks- og oppfølgingssentre (MO-sentre) i Bergen. Her er det både sosiale tiltak og helsetilbud for rusavhengige. Gangtunnelen ved Strax-huset omtales nå som en åpen russcene. Bydelen som huset tilhører, Laksevåg, har gått til topps på statistikken for overdoser.

Det er lett å se spor etter ulovlig rus i området rundt Strax-huset.

Thomas Anthun Nilsen, redaktør for Bergens gatemagasin Megafon, mener at politikerne fikk det som de ville: De rusavhengige ble fordrevet til et strøk som alltid har hatt lav status. På en rangering av byens beste og verste strøk i Bergens Tidende kommer Laksevåg på tredje siste plass, blant 51 stedsnavn.

Megafon-redaktør Nilsen forteller mer om området der Strax-huset ligger. Fra gammelt av er det kalt Blodbyen. Under krigen var det kommunale boliger der. De var malt i en blodrød farge, fordi den var billigst.

– Tyskerne turte ikke å gå opp dit, fordi det var så mye bråk. Kallenavnet skyldes også at det var mye drap i området. Det dumme for Bergens kommunepolitikere er at dette er blitt et attraktivt område for boligutvikling. Verdens nest høyeste trehus er naboen til Strax-huset. Der er det dyre leiligheter. Beboerne vil saksøke Strax-huset, for å få det til å flytte. De mener det ødelegger det psykososiale bomiljøet.

Byråd Erlend Horn bekrefter at det kommer klager fra naboene. De er som regel siviliserte, og ikke av typen «jag dem bort». Horn har skrevet masteroppgave om ruspolitikk, og mener nordmenns holdninger til rusavhengige er mye bedre i dag enn de var for 30 år siden. Nå ser han fram til at Bergen får sprøyterom. Det skal etter planen åpne før året er omme. Horn vil kjempe for at flere enn de som tar heroin i sprøyte får bruke rommet. Han vil ha en lovendring som åpner for heroinrøyking og bruk av andre stoffer. Det gir trygghet for stoffbrukerne, og kan redusere de åpne rusmiljøene ytterligere, mener han.

Vi setter oss på bybanen for å finne et annet tilholdssted for rusavhengige. På Nesttun har MO-senteret vært opptatt av å skape et godt forhold til naboene. Rasmus Litland er daglig leder for dette senteret i Bergens største bydel, Fana. Han mener det var nødvendig å gjøre noe med det åpne rusmiljøet i Nygårdsparken.

– Når parken ble stengt, var det et ledd i en lang og helhetlig plan. MO-sentrene er en del av det. Vårt senter åpnet halvannen måned før parken stengte. Samtidig ble det opprettet et lavterskel LAR-tilbud, med hurtig avklaring for medisiner som metadon.

LAR står for legemiddelassistert rehabilitering.

Bydelen Fana har lenge hatt et rusmiljø. Litland synes det er spennende å jobbe sammen med de rusavhengige for å bedre nærmiljøet. De fleste som bruker senteret bor i nærheten. De bryr seg også om at barna skal ha trygg skolevei, sier han.

– Rusavhengige har ikke helt andre interesser enn oss andre. Vi forteller dem hvor barna ferdes, og hvor de ikke skal sette skudd. Naboen vår er Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Dit kommer barn som strever. Brukerne våre har ingen problemer med å leve seg inn i at barn har det vanskelig. Vi snakker om at barn kan bli skremt av en stor gjeng høyrøstede folk på trappa. Etter hvert hørte vi at brukerne våre begynte å snakke om dette selv. Nå ordner de opp på egen hånd, istedenfor at vi må ut og flytte på dem.

Et annet tiltak som blidgjør naboene, er en gratis festival. Brukere og ansatte på MO-senteret arrangerer Nesten-festivalen på sensommeren. Der er de rusavhengige nesten vanlige festivalarbeidere, med ansvar for ulike oppgaver.

En som fikk tittelen ordensvakt, ropte på Rasmus mens han snakket med moren i telefonen: «Rasmus, kan ikke du si til moren min at det er sant at jeg skal være ordensvakt, og at det er ok å ta med tantebarna på festivalen!»

– Han tok ansvaret veldig seriøst, og var så gira. Folk med sosial angst melder seg til å annonsere band fra scenen. Barn har sitt eget område på festivalen, og hele nabolaget er invitert.

En av oppgavene til MO-senteret er å hjelpe til med distribusjon av gatemagasinet Megafon. For to år siden var det én som solgte magasinet i Fana. Bare han fikk innpass på det lokale kjøpesenteret. Nå har Litland fått en avtale med senterledelsen og gågata, slik at flere kan selge bladet. Den første selgeren har ikke behov for å selge lenger. Han har kommet seg videre i livet, med dame og hus, forteller Megafon-redaktør Thomas Anthun Nilsen.

– Før truet han folk som skyldte ham penger med gitaren sin. Det så jo mer uskyldig ut å gå rundt med gitar enn med balltre. I dag spiller han hymner i en lokal menighet.

Til våren skal Nygårdsparken etter planen være ferdig rehabilitert. Det skal bli et trivelig område for bergensere i alle aldre. Det skal bygges kiosk og lekeapparater.

Mon tro om det blir en åpningsfest der rusavhengige har ansvar for orden og trivsel?

Teksten sto på trykk i =Oslo / =Norge november 2016.