
Bedøvelse og straff — en kort historie om opiumsstoffer
Før krigen mot narkotika, kom krigen for narkotika. Hva med å slutte fred?
«Religion er opium for folket» sa Karl Marx. Han mente at religion bedøvet folks sinn. Opium skulle altså ha samme virkning, et stoff beslektet med heroin og morfin. På 1700-tallet fikk opium skylden for fysisk og moralsk svekkelse hos soldater og sivile i Kina. Stoffet ble forbudt, men bruken økte kraftig da britene begynte å bruke det som betalingsmiddel. Keiseren satte seg imot, og Storbritannia gikk til krig i 1839. Det britiske imperiet tjente grovt på salg av indisk opium til Kina. Etter to kriger for narkotika, kjent som opiumskrigene, legaliserte Kina opium igjen.
I 1875 brukte en gjennomsnittlig brite 10 milligram opium i uka. Det ble solgt fritt i dagligvarebutikker i engelsktalende land. I et amerikansk medisinsk standardverk fra 1868 står det at opium gir «en opphøyning og utvidelse av hele den moralske og intellektuelle tilstand». Ved en telling i 1885, hadde staten Iowa 3000 utsalgssteder for opium. I datidens Norge kunne opium bare skaffes på resept, men den var nokså lett å få. «De aller fleste opiumsbrukere på 1800-tallet er fredelige måteholdsbrukere,» skriver psykiater Hans Olav Fekjær i boka «Rus».
I The New York Times handlet datidens rusdebatt om alkohol, som skapte store problemer. USA forbød alkohol fra 1920 til 1933. I Norge var brennevin forbudt fra 1916 til 1927. Forbudet ble opphevet fordi kriminalitet og hjemmebrenning blomstret opp. Tvilsomme drikkevarer var like tilgjengelige som gatedop er i dag. Det var ingen varedeklarasjon, åpningstider eller aldersgrenser. Arthur Omre skildrer sprittrafikken i romanen Smuglere.
Fekjær påpeker at en dødelig dose morfin er 30 ganger større enn en vanlig dose. Du dør også av 30 kopper kaffe. En dødelig dose alkohol er 15-20 vanlige drinker på rad. Men gatedop er farligere enn alkohol av én årsak: Det er umulig for brukerne å vite hvor sterkt stoffet er, og hva det inneholder. I Norge er det funnet alt fra 2 til 95 prosent ren heroin i beslaglagte partier. Noe lignende er funnet for amfetamin. Stoffene spes ut med alt fra rottegift til kanel.
På midten av 1800-tallet kom titusenvis av kinesiske arbeidere til USA. For dem var opiumskafeer viktige møtesteder. De var underbetalte, og noen tydde til kriminalitet. De fikk dårlig rykte, og amerikanerne så ned på kineserne. Det førte til lover som forbød opiumsrøyking i 1909. Senere ble de fargedes kokain og meksikanernes marihuana forbudt. Da marihuana senere ble brukt av Vietnamkrigens største og mest langhårede motstandere, erklærte president Nixon krig mot narkotika. Norge fulgte trofast etter.
I 1970 utgjorde narkotikaforbrytelser 3 prosent av alle straffereaksjoner i Norge. Maksstraff var da 6 års fengsel. Straffene økte stadig, før den maksimale endte på 21 år i 1984. Da innvendte Straffelovrådet at økte straffer ikke virket preventivt. I 2002 anbefalte Straffelovkommisjonen avkriminalisering av narkotika, men politikerne våget ikke. I 2007 utgjorde narkotikaforbrytelser 42 prosent av alle straffereaksjoner i Norge. I tillegg kommer all annen kriminalitet rundt dopbruk.
I dag antar man at illegal omsetning av narkotika står for 10 prosent av verdenshandelen, eller 4000 milliarder kroner i året. Pengene strømmer gjennom kriminelle bander, opprørsbevegelser og tvilsomme regjeringer. Blant kjerneområdene for illegal opiumsdyrking er Iran, Afghanistan, Pakistan og Libanon. Ti kilo opium kan foredles til ett kilo heroin.
Før kriminaliseringen av narkotika var ren råopium den vanligste formen av rusmiddelet. Det var mindre potent enn dagens heroin. I land hvor heroin var apotekvare, ble stoffet mye dyrere da det havnet på gata. Distributørene tok en stor risiko, og ville ha betalt for det. Det førte til bruksmåter som gjorde at man trengte mindre stoff. Sprøytebruk ga mer rus for pengene – og var mye farligere enn røyking.
Det er liten tvil om at opiumsstoffer sløver kropp og sinn, og kan skape avhengighet. Slike bivirkninger kan også lovlige produkter ha – alt fra alkohol til dataspill og TV-serier. Det betyr ikke at vi bør overlate distribusjonen til verdens største mafiakarteller, og sette brukerne i fengsel sammen med storforbrytere.


Én kommentar
norweed
Godt skrevet artikkel!
Det er veldig bekymringsverdig at politikken på rusfeltet ikke har forankring i vitenskap eller tilstrekkelig forskning.. Det er derimot godt å se at det ikke lenger er tabu å snakke om det og at mediene har turt å ta opp debatten…som er mer dagsaktuell nå enn noen gang før!
Jeg lukter ruspolitisk reform lang vei.