Bartok lærte seg norsk på YouTube

Bartok Levente Arpad er ingen typisk =Oslo-selger. Likevel er han blitt populær blant kundene, både i og utenfor Oslo.

Bartok vokste opp i Romania. Etter åttende klasse måtte han slutte på skolen for å skaffe penger til familien. Faren var alvorlig kreftsyk og trengte behandling.

– Det er vanskelig å få jobb i Romania når du har gått så lite på skole. Jeg reiste utenlands da jeg var sytten. I fem år var jeg i Tyskland og jobbet to tre-måneder av gangen. Da kunne pappa gå til legen. Vi har ingen velferdsstat i Romania, forteller han.

27-åringen bruker tid på å finne de norske ordene, og innimellom kommer noen tyske. Han har også jobbet en stund i Polen og Ungarn. I Budapest vasket han biler på gata. Da han kom til Norge for fire år siden, begynte han igjen å jobbe med bilvask.

– Jeg jobbet tolv timer om dagen for 9000 kroner i måneden. I kontrakten min sto det at jeg jobbet 4-5 timer om dagen. Jeg kjenner flere fra Romania som jobber med bilvask i Norge.

Det var en venn som tipset Bartok om at han kunne selge =Oslo. Han gikk til salgslokalet vårt i Skippergata og snakket med miljøarbeider Even Skyrud.

– Even sa at jeg måtte lære meg bedre norsk, så kunne jeg komme tilbake om en måned. Jeg lærte meg norsk på YouTube. Nå har jeg solgt =Oslo i to år. Det har hjulpet meg veldig mye. Jeg vil lære så bra norsk at jeg kan starte mitt eget firma, hvor jeg reparerer mobiler. Jeg vil aldri mer jobbe med bilvask. Der jobber alle nesten gratis.

For tre år siden døde Bartoks far. Han ble bare 46 år. Hjemme i Romania har Bartok kone og en ti måneder gammel sønn. Han viser oss et bilde fra barnedåpen, hvor han holder babyen og kona står ved siden av i lang, rød kjole.

– Inntil for et år siden brukte jeg heroin, kokain og alt mulig. Venner jeg delte rom med i Tyskland ga det til meg. Det samme skjedde da jeg kom til Norge. Nå er jeg ferdig med stoffene. En dag jeg sto og solgte =Oslo på Vinterbro Senter, kom en psykiater bort til meg. Han stilte meg noen spørsmål og ga meg to gratis timer. Han sa at jeg måtte konsentrere meg om kona og barnet og slutte å bruke penger på rus. «Bare du kan hjelpe deg selv», sa han. Jeg gjorde mitt beste og sluttet.

I dag er det lettest å treffe Bartok på Vestby Senter. Der pleier han å stå i inngangspartiet, og han selger gjerne blader til klokka seks om kvelden.

– Både på Vestby og i Oslo har jeg mange faste kunder. Ingen sier at de ikke vil kjøpe av meg fordi jeg er utenlandsk. Jeg forteller dem at månedslønna i Romania er 3000 kroner, og at jeg trenger mat til barnet mitt. Når jeg selger =Oslo kan jeg tjene 5-600 på én dag. Lørdager blir det kanskje 7-800. Jeg sender hjem 3000 kroner annenhver uke.

Bartok selger magasinet i Vestby en dag i uka. Han hjelper gjerne til med å rydde på kjøpesenteret, som å trille på plass handlevogner. Både ansatte og kunder viser at de setter pris på ham.

– Dama på Narvesen gir meg pølser til halv pris, og kundene kjøper gaver til meg. Jeg har fått sokker til hele familien, halskjede til kona og en lekebil til sønnen min.

Etter arbeidstid drar han hjem til et hotell i Lillestrøm. Der deler han et stort rom med tre slektninger. For det betaler de 6800 kroner i måneden. De pleier også å hjelpe til med å vaske og støvsuge på hotellet. Tidligere har Bartok bodd litt i telt, og i et okkupert hus. Han har aldri tigget, og ønsker ikke å ha kontakt med tiggere i Oslo.

Oppveksten i Romania var både bra og ikke bra, sier Bartok. Norskkunnskapene strekker ikke helt til for å beskrive nyansene. Men han forteller at han vokste opp i den populære turistbyen Sighișoara. Der var det også norske turister. Han synes byen er veldig fin og oppfordrer alle til å ta en titt på den på YouTube.

Snart reiser han hjem til Romania for å treffe kona og barnet. Til daglig holder de kontakt ved å ringe hverandre på FaceTime. Tidligere har kona besøkt ham i to måneder i Norge. Bartok ser ingen mulighet for å bo her med familien sin før han får en «veldig bra jobb». Han frykter barnevernet, og han trenger et ordentlig sted å bo.

Bak disken i =Oslos salgslokale møter vi Even Skyrud. Han har flere forklaringer på hvorfor Bartok Levente Arpad er blitt en populær selger.

– Han er veldig høflig, vennlig og hjelpsom. Han viser fram familien sin og forklarer godt hva han ønsker og drømmer om. Unge menn fra Øst-Europa er vant til å måtte gjøre en innsats for å overbevise nordmenn om at de er bra folk. De som selger =Oslo opplever jeg som utrolig hjelpsomme, også når de er her i salgslokalet vårt.

Even forteller at gatemagasinet aldri har hatt bare norske selgere.

– Helt fra starten hadde vi selgere fra Russland og Balkan. Nå har vi flere fra andre deler av Europa. De sier at de sjelden opplever fordommer fra kunder. Tvert imot, mange har stamkunder og selger bra. De opparbeider seg et godt rykte. Det virker som om fordommene brytes ned når folk møtes ansikt til ansikt.

=Oslo har hatt de samme kriteriene for å bli selger siden oppstarten i 2005.

– Du skal være vanskeligstilt og stå utenfor det normale arbeidslivet. Du må kunne gjøre deg forstått på norsk. Det er viktig at du kan svare på spørsmål fra kundene og forstå hva du selger. Vi krever også at selgerne kan kommunisere med oss som jobber her på norsk. Før de får selge bladet har vi en samtale som kartlegger litt hvem de er.

=Oslo-selgerne fra Øst-Europa er ofte folk som nærmest har vært slavearbeidere før. De er blitt grovt utnyttet på det norske arbeidsmarkedet. Det virker som om de trives mye bedre med å selge blader, sier Even.

– Dette er jo i høyeste grad å gi mennesker et verdig alternativ til uverdige måter å tjene penger på, noe som alltid har vært kjernen i det vi gjør. Vi har også selgere med rom-bakgrunn, men det er folk som er etablert i Skandinavia. Mange tror at romfolk er en ensartet gruppe, fordi de forbinder dem med de klassiske skjørtedamene som sitter på gata og tigger. I virkeligheten er det en enorm forskjell i mentalitet, hvordan de opererer og hvordan de kler seg. De kommer fra mange forskjellige steder og flere land enn Romania. De typiske tilreisende som er i Norge i korte perioder selger ikke =Oslo. Vi vil at man skal ha en viss tilhørighet her.

For noen år siden fikk =Oslo reaksjoner på at vi hadde utenlandske selgere. Det kom sinte e-poster og meldinger på Facebook, gjerne i forbindelse med mediedebatter om tilreisende fra Øst-Europa. Even understreker at det ikke nødvendigvis er slik at selgere med utenlandsk bakgrunn fortrenger de norske.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo juni 2019.