-
For konge og fedreland
Nedleggelser, kutt og manglende behandlingstilbud for krigsveteraner har fått Terje Strat (49) til å se rødt. Nå kjemper han for at ansvaret for veteranene skal ligge hos Forsvaret. Tekst og foto: Morten Lauveng – Forsvaret er kanskje de eneste som faktisk bryr seg og forstår. I dag er vi overlatt til et offentlig helsevesen med brukket rygg, sier Terje Strat. Den dekorerte soldaten har kjempet med norsk flagg på armen i krig – og mot traumer og systemet som skulle ivareta ham i ettertid. På markeringen av veteran- og frigjøringsdagen 8. mai, vendte Terje og flere krigsveteraner ryggen til statsminister Jonas Gahr Støre på grunn av det de opplever som…
-
Slutt på stillhet om selvmord
Det følsomme temaet selvmord har lenge vært en utfordring for journalister. Hvordan kan vi dekke personlige tragedier uten å risikere å påvirke sårbare mennesker eller forårsake ytterligere smerte for de etterlatte? Tekst og foto: Emma MastadFoto: Terje Bendiksby / NTB I en årrekke var normen i norsk presse å unngå nesten all omtale av selvmord, men den 1. januar 2024 trådte en ny endring i pressens etiske retningslinjer i kraft. Heller enn å advare mot omtale, gir Vær Varsom-plakaten nå råd om hvordan pressen bør beskrive slike hendelser. Stillhet i mediene Det har lenge vært en oppfatning at all omtale av selvmord kan ha en smitteeffekt. Da Norsk Presseforbund lanserte…
-
Fattigfolkets fødselshjelpere
Tekst: Kari BuFoto: Ukjent / i privat eie, utlånt av Carl-Tore Ellertsen Det fins ingen statuer av dem i Bergen, men Martha Falck og datteren Nikoline gjorde en enorm innsats for å hjelpe fødende kvinner og gi barn en god start på livet for over 100 år siden. Før Årstad ble en del av Bergen kommune i 1915, var stedet preget av industriell vekst, trangboddhet og harde kår. Langs Solheimsgaten, som strakte seg fra Nygårdsbroen til Solheimsviken, vokste det fram et arbeidersamfunn. Her lå Wiingaards jernstøperi og Bergen Mekaniske Verksted. Boligforholdene var ofte dårlige, med mange familier som levde tett sammen i små, falleferdige hus. Mangel på sanitære fasiliteter førte…
-
I trappa: Kristian
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi snakket med Kristian, som selger =Bergen. Tekst og foto: Even Skyrud Hei, Kristian. Hva vil du snakke om her i Trappa i dag? – Det er mye jeg kunne tenkt meg å snakke om: forskjellsbehandling av mennesker, homofobi, rasisme og narkofobi. At det foregår mer diskriminering i Norge enn det folk vil innse, bare fordi vi har det for godt her i landet. Er det noe du har opplevd selv? – Ja, det vil jeg si. Jeg husker det året…
-
Kim har vært den ene for mange
Kim Anne Hiorth kaller barna som klarer seg etter en vanskelig oppvekst for asfaltliljer. Den pensjonerte politikvinnen har bidratt til blomstring hos alt fra tøffe motorsykkelgutter til jenter som skulle tvangsgiftes. Tekst: Kari Bu Foto: Leikny Havik Skjærseth Mitt sterkeste våpen er munnen, sier Kim Anne Hiorth, og det merker vi så snart vi kommer inn på det romslige kjøkkenet hennes. Det er noe amerikansk ved kvinnen med det store, blonde håret, som til daglig bare kalles Kim. Hun framsnakker både seg selv og andre i høyt tempo. Som politi brøytet hun seg inn i livet til de som trengte henne mest, noe hun skriver om i boka «Politihjertet». Få…
-
Da barn skulle gjøre nytte for seg
Da Norge ble industrialisert, bidro barn helt ned i fireårsalderen med fabrikkarbeid. Men barnearbeid var ikke bare et onde, forteller Kari Saanum, som har skrevet bok om å være barn på 1800-tallet. Tekst: Kari Bu Foto: Atelier KK / Universitetsbiblioteket i Bergen Fra 1840-tallet ble noen av Norges første fabrikker bygd på Sagene i Kristiania. På denne tiden vokste byen raskt, og befolkningen tidoblet seg nesten fra 1834 til 1900. Mange slo seg ned på Sagene, og skolene ble så fulle at barna måtte gå der på skift. Det var ikke noe problem, da undervisning uansett ikke var obligatorisk mer enn tolv uker i året. Barn i byen gikk mer…
-
«Brakkelegevakta» stenger etter under ett år
Etter at Oslo legevakt i fjor flyttet til Aker, har Sentrumsmottaket behandlet vanskeligstilte pasienter. I høst stenges tilbudet. Tekst og foto: Emma Mastad Det midlertidige legevakttilbudet i Storgata skulle sikre tilgjengelig helsehjelp for blant andre rusavhengige og bostedsløse, og ble etablert i november i fjor. 1. september er det slutt, og daglig leder Monica Nordmo uttrykker en viss bekymring. Ikke alle har råd til drosje Hun vet at ikke alle i målgruppen har mulighet til å betale for transport til og fra Aker, og hun er redd enkelte nå kan få problemer med å komme seg til den nye legevakta. – Aker kan føles utilgjengelig, og det er ikke alle…
-
Det skeive slottet
I «De gamles by» i København ligger et sykehjem litt utenom det vanlige. Her har homofile, lesbiske og skeive fortrinnsrett, og regnbuefargede dyr pryder omgivelsene. Huset har fått navnet Slottet og feirer sitt tiende år som det eneste skeive sykehjemmet i Danmark. Tekst og foto: Emma Mastad På Nørrebro midt i København ligger «De gamles by», et nabolag med fem sykehjem – ett av dem for demenspasienter. Nærområdet har også flere andre helsetjenester – og fire barnehager. – Det er som å komme til en by inni en by. Vi har grønne fellesarealer som de lokale bruker, og det gjør at vi har et trygt samfunn her hvor beboerne føler…
-
Trygge Oslo, stygge Oslo
Det er ikke bare bergensere som er bypatrioter. Vi hovedstadsboere har bare brukt litt lenger tid på å innse at vi er det. Tekst: Even Skyrud Illustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Jeg kjenner en fyr som har laget en liste over Oslo-sanger. Den har nå bikka 1500 sådanne. Jeg trengte den lista i livet mitt. Jeg kan nemlig ikke få nok av sanger om denne utskjelte, rotete og passe store flekken på jorda. Helt siden jeg første gang ble introdusert for Lillebjørn Nilsen, mannen som fikk oss til å innse at det er lov å like hovedstaden, har lokalpatriotiske viser gjort meg blid, stolt og ikke minst veldig, veldig rørt. …
-
Vil ha mer omsorg i psykiatrien
Som pårørende har Ellen Ugelstad sett baksiden av norsk psykiatri. Som filmskaper kritiserer hun både psykiatrien og media, og lar seg inspirere av hvordan traumatiserte hunder behandles. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Vi møter Ellen Ugelstad i hennes andre hjem. Kontoret på Sinsen i Oslo minner mer om en stue, og mellom de fargerike veggene og putene trives også hunden Salmur, en innvandrer fra Island. Da Ellen ble kjent med en kollegas islandske fårehund, ville hun ha en selv. Salmur var fire måneder gammel da Ellen hentet ham på en gård på sagaøya for sju år siden, der han hadde hatt det fint. Verre var det med hundene hun…
