-
Kim har vært den ene for mange
Kim Anne Hiorth kaller barna som klarer seg etter en vanskelig oppvekst for asfaltliljer. Den pensjonerte politikvinnen har bidratt til blomstring hos alt fra tøffe motorsykkelgutter til jenter som skulle tvangsgiftes. Tekst: Kari Bu Foto: Leikny Havik Skjærseth Mitt sterkeste våpen er munnen, sier Kim Anne Hiorth, og det merker vi så snart vi kommer inn på det romslige kjøkkenet hennes. Det er noe amerikansk ved kvinnen med det store, blonde håret, som til daglig bare kalles Kim. Hun framsnakker både seg selv og andre i høyt tempo. Som politi brøytet hun seg inn i livet til de som trengte henne mest, noe hun skriver om i boka «Politihjertet». Få…
-
Da barn skulle gjøre nytte for seg
Da Norge ble industrialisert, bidro barn helt ned i fireårsalderen med fabrikkarbeid. Men barnearbeid var ikke bare et onde, forteller Kari Saanum, som har skrevet bok om å være barn på 1800-tallet. Tekst: Kari Bu Foto: Atelier KK / Universitetsbiblioteket i Bergen Fra 1840-tallet ble noen av Norges første fabrikker bygd på Sagene i Kristiania. På denne tiden vokste byen raskt, og befolkningen tidoblet seg nesten fra 1834 til 1900. Mange slo seg ned på Sagene, og skolene ble så fulle at barna måtte gå der på skift. Det var ikke noe problem, da undervisning uansett ikke var obligatorisk mer enn tolv uker i året. Barn i byen gikk mer…
-
«Brakkelegevakta» stenger etter under ett år
Etter at Oslo legevakt i fjor flyttet til Aker, har Sentrumsmottaket behandlet vanskeligstilte pasienter. I høst stenges tilbudet. Tekst og foto: Emma Mastad Det midlertidige legevakttilbudet i Storgata skulle sikre tilgjengelig helsehjelp for blant andre rusavhengige og bostedsløse, og ble etablert i november i fjor. 1. september er det slutt, og daglig leder Monica Nordmo uttrykker en viss bekymring. Ikke alle har råd til drosje Hun vet at ikke alle i målgruppen har mulighet til å betale for transport til og fra Aker, og hun er redd enkelte nå kan få problemer med å komme seg til den nye legevakta. – Aker kan føles utilgjengelig, og det er ikke alle…
-
Det skeive slottet
I «De gamles by» i København ligger et sykehjem litt utenom det vanlige. Her har homofile, lesbiske og skeive fortrinnsrett, og regnbuefargede dyr pryder omgivelsene. Huset har fått navnet Slottet og feirer sitt tiende år som det eneste skeive sykehjemmet i Danmark. Tekst og foto: Emma Mastad På Nørrebro midt i København ligger «De gamles by», et nabolag med fem sykehjem – ett av dem for demenspasienter. Nærområdet har også flere andre helsetjenester – og fire barnehager. – Det er som å komme til en by inni en by. Vi har grønne fellesarealer som de lokale bruker, og det gjør at vi har et trygt samfunn her hvor beboerne føler…
-
Trygge Oslo, stygge Oslo
Det er ikke bare bergensere som er bypatrioter. Vi hovedstadsboere har bare brukt litt lenger tid på å innse at vi er det. Tekst: Even Skyrud Illustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Jeg kjenner en fyr som har laget en liste over Oslo-sanger. Den har nå bikka 1500 sådanne. Jeg trengte den lista i livet mitt. Jeg kan nemlig ikke få nok av sanger om denne utskjelte, rotete og passe store flekken på jorda. Helt siden jeg første gang ble introdusert for Lillebjørn Nilsen, mannen som fikk oss til å innse at det er lov å like hovedstaden, har lokalpatriotiske viser gjort meg blid, stolt og ikke minst veldig, veldig rørt. …
-
Vil ha mer omsorg i psykiatrien
Som pårørende har Ellen Ugelstad sett baksiden av norsk psykiatri. Som filmskaper kritiserer hun både psykiatrien og media, og lar seg inspirere av hvordan traumatiserte hunder behandles. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Vi møter Ellen Ugelstad i hennes andre hjem. Kontoret på Sinsen i Oslo minner mer om en stue, og mellom de fargerike veggene og putene trives også hunden Salmur, en innvandrer fra Island. Da Ellen ble kjent med en kollegas islandske fårehund, ville hun ha en selv. Salmur var fire måneder gammel da Ellen hentet ham på en gård på sagaøya for sju år siden, der han hadde hatt det fint. Verre var det med hundene hun…
-
I trappa: Tommy
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi møtt Tommy, som selger =Bergen. Tekst og foto: Even Skyrud Hva har du lyst til å snakke om i Trappa i dag, Tommy? – Jeg vil gjerne snakke om at jeg jobber som frivillig her på Huset Bergen. Kan du forklare kort hva dette Huset er, for dem der ute som ikke har hørt om det? – Det er et hus midt i Bergen sentrum hvor folk som sliter med rus kan komme og være sosiale, få seg en matbit…
-
Cirka Teaters magiske verden
Etter førti arbeidsomme år, femti forunderlige forestillinger og to alvorlige kriser, er det fortsatt full fyr i bunkeren med det lille, store teateret. Tekst og foto: Gunn Merete Roll En sommerdag i 1984 pakket et ungt kjærestepar seg inn i en rusten gammel kassebil og satte kursen nordover. De var nettopp uteksaminert fra Le Conservatoire National des Arts du Cirque et du Mime, kunstakademiet for sirkus og miming i Paris. Med seg i bagasjen hadde Anne Marit Sæther og Gilles Berger eksamensforestillingen «Fugleskremselet». Det skulle bli starten på 40 år med teaterliv. Selv om Anne Marit gikk dramalinja på videregående, hadde hun aldri tenkt at hun skulle begynne på en…
-
En anbefaling som kan redde verden
Hvordan skal vi finne tilbake til konsentrasjon og empati i en verden som gjør alt den kan for å stjele begge deler? Svaret kan være fjellgeiter. Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Endelig fikk også jeg surra meg til å lese Johann Haris nokså hypede bok «Stolen Focus» fra 2022. Det er den første boka jeg har lest fra perm til perm på en god stund. I noen år nå har jeg startet på bøker jeg har vært overbevist om at kom til å treffe og som jeg virkelig har sett frem til å sluke, lest to, tre kapitler og lagt dem tilbake på nattbordet. Det har rett og…
-
Mye moro med enkle midler
Siden tidenes morgen har barn funnet på egne leker og lekt mye ute. Interkulturelt Museum i Oslo gjør en stor innsats for å holde liv i de gamle lekene og motvirke kjøpepress. Tekst: Kari BuFoto: Asbjørn Mordal Stensrud / Anno Domkirkeodden Etter 2. verdenskrig var det få kjøretøy på norske veier. Biler var strengt rasjonert, mange veier var i dårlig stand, og folk flest hadde stram økonomi. Dermed kunne barna leke fritt i gatene. Kom det en bil, hørte man den på god avstand. Veiene ble sjelden strødd om vinteren, og aldri saltet, så alt som hadde meier kunne også brukes til utelek lettere enn i dag. Etter hvert som…
