-
Kulturell brobygger
Lege og gynekolog Rabia Khan kom til Norge fra Pakistan i 2004. I 2017 startet hun Internasjonal Velferdsforening (IVF) for å hjelpe flyktninger, asylsøkere og innvandrere. For denne innsatsen har hun blitt nominert til flere priser, blant annet Frivillighetsprisen i 2019, og i 2023 ble hun kåret til Årets Ladejarl. Tekst og foto: Gunn Merete Roll Behovet for helseinformasjon er veldig stort, sier Rabia Khan og peker på de medisinske plansjene som henger i IVFs lokaler i Olav Tryggvasons gate 27. – Dere nordmenn tror at flyktninger som kommer hit, har samme kunnskap om helse og kropp som dere har, men slik er det ikke. Rabias frivillige innsats startet allerede…
-
Den nye fattigdommen: Ungdom uten håp
– Alt blir dyrere og dyrere, livet blir tøffere og tøffere. Hadde jeg ikke hatt familien min, ville jeg ikke greid meg, da ville jeg vært hjemløs, skjønner du? Tekst og foto: Guro Kulset Merakerås Det traff oss samtidig: høye strømpriser og drivstoffpriser på grunn av et usikkert energimarked i Europa, økte matvarepriser og råstoffpriser på grunn av krigen i Ukraina og økte renteutgifter på boliglånet – eller leia som skal betales til en huseier med boliglån. Samleeffekten fikk forskere og politikere til å hente frem et begrep fra historiens skrivebordsskuff: dyrtid. Dyrtida har slått en tykk kile inn i samfunnet, som gjør at avstanden mellom de med trygg økonomi…
-
I trappa: Sigrun
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi møtt Sigrun, som ville snakke om heroin. Tekst og foto: Even Skyrud God dag, Sigrun. Har du kommet på hva du vil snakke om i Trappa i dag? – Vi kan snakke litt om heroin. Eller det å skyte heroin, som jeg har gjort. Det var et heftig tema. Sett i gang. – Jeg begynte å injisere heroin da jeg var 17 eller 18. Nå er jeg 50. Jeg gikk rett på nåla den gang. Det var en som satte…
-
Er det hjelp, eller er det overgrep?
Å være funksjonshemmet gir betydelig økt risiko for å oppleve seksuelle overgrep. Maria Puenchir brukte mange år på å skjønne hvor grensa gikk mellom nødvendig assistanse og seksuell berøring. Tekst: Kari BuFoto: Geir Olsen / NTB I fjor satte regjeringen ned Voldtektsutvalget, og rapporten «NOU 4:2024 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem» ble nylig lansert. Blant mye annet forteller den at folk med nedsatt funksjonsevne er ekstra utsatt for overgrep. Maria Puenchir, som selv er blind, tror det er mye underrapportering av seksuelle overgrep mot synshemmede. For henne startet det med trakassering fra jevnaldrende på vei hjem fra skolen. – I puberteten var det artig for noen av de andre barna…
-
– Det føles som jeg har en kjempestor hemmelighet
Rapper, låtskriver og tekstforfatter Jon-Are Masternes har oppdaget noe viktig om seg selv. – Jeg kjører hattrick: autisme, ADHD og Tourettes. Tekst: Guro Kulset MerakeråsFoto: Astrid Waller Jon-Are skulle bli 35 år før han fikk noen formell diagnose, og han har tidvis praktisert drøy egenmedisinering for å dempe symptomene på sine nevroutviklingsforstyrrelser. – Unnskyld, bare vent litt. Jeg har nettopp møtt Jon-Are på Litteraturhuset i Trondheim. Snart skal vi på scenen sammen for å snakke om boka hans, «Det som spiser meg. Min historie om autisme og utenforskap». Men først må han en snartur bortom sekken sin og hente seg en øl. – Kanskje ikke så classy, men der har…
-
Halshugging og arverett på kalveskinn
I år feirer vi at det er 750 år siden Norge fikk den første loven som gjaldt for hele landet – Landsloven. Den fjernet retten til privat hevn for forbrytelser, men straffene kunne gå hardt utover både kroppen og pengepungen. Tekst: Kari BuFoto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket Magnus Lagabøtes landslov, oppkalt etter kongen som ga oss den, er et av de første eksemplene på omfattende nasjonal lovgivning fra en sentralmyndighet i Europa. Men vi må ikke tro at Norge var lovløst før dette, sier direktør ved Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre. – Norge hadde vært et lovregulert samfunn i mange hundre år før 1274. Vi hadde fire såkalte landskapslover, og…
-
Russepensjonisten
Selv var han nesten ikke russ, men på sine eldre dager har Willy Pedersen blitt ekspert på russefeiringen. Én viktig årsak til at den har gått av skaftet er fem forretningsmenn som har bygd seg opp gjennom 20 år, mener han. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Willy Pedersen er blitt kalt både rus-sosiolog og russe-sosiolog, men i huset hans på Borgen i Asker er det vanskelig å oppdrive noe mer potent partydop enn Kvikk Lunsj. – På ettermiddagen merker jeg at jeg må ha sjokolade for å holde koken, sier han, og går løs på ei plate. Fotografen skryter av utsikten og lysforholdene i den åpne kjøkkenløsningen. Da huset…
-
Tv-tryner på tryne-tv
Fremtidens verden er her allerede, og den er eid av kjendiser jeg ikke aner hvem er. Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Få filmer har klart å spå fremtiden like godt som Mike Judges kultklassiker «Idiocracy» fra 2006. Med spådommer som spenner fra populariteten til fottøyet Crocs til en vulgær, mindre begavet tv-stjerne i det hvite hus, er den Hollywoods svar på Nostradamus. Det den bommet på, er hvor raskt vi skulle havne her. Handlingen i «Idiocracy» finner sted i år 2505, som jo fortsatt er en stund til. I filmen har en sakte forringing av menneskehetens gener gjennom generasjoner ført til en populasjon som bor på en søppelhaug,…
-
20 år med rene gater
Med oransje vester og søppeltraller er Evald, Erik og kollegaene deres lette å få øye på i bybildet. I år feirer I Jobb, Kirkens Bymisjons arbeidstilbud, 20 år med renere gater – og jobb til dem som trenger det. Tekst: Emma MastadFoto: Leikny Havik Skjærseth Fire dager i uka rydder folka fra I Jobb Oslos gater. Arbeidsdagen varer i fire timer, og i gjennomsnitt er det rundt 40 folk på jobb hver dag. Alle jobber på dagskontrakter, slik at de selv kan velge hvor ofte de ønsker å jobbe. Hver morgen klokka 9 fordeles de oppmøtte i grupper som reiser ut til ulike steder rundt om i byen for å…
-
Vi går feil vei
Psykolog Kari Lossius har engasjert seg for å forbedre rusbehandlingen i en årrekke, men mener det er mye som ikke går riktig vei i Bergen. Én ting er hun sikker på: Hun vil aldri mer jobbe i offentlig sektor. Tekst: Emma MastadFoto: Ingerid Jordal Psykologspesialist Kari Lossius står på balkongen i toppetasjesleiligheten i Sandviken i Bergen og ser ut over byen. De tre døtrenehennes kommer snart på middagsbesøk med familiene sine, noe de prøver å få til hver søndag, så sant Kari ikke er på reisefot. Det regner lett i Bergen, men hun har vent seg til været med årene. Da hun flyttet hit fra Kristiansund, var hun langt fra…
