-
Lyst og bedøvelse
Bruken av lystgass har vært mildt sagt mangfoldig, fra britiske overklassefester til tivoli, borgerkrig, sykehus og bilmotorer. Nå vekker ungdommers bruk bekymring. Tekst: Kari BuFoto: Wellcome Images / Wikimedia Commons I 1767 oppdaget en selvlært kjemiker fra Leeds i England noe som skulle revolusjonere brusindustrien: karbondioksid. Han tilførte gassen til vann, noe som muliggjorde masseproduksjon av brus. Tidligere måtte folk nøye seg med naturlig kullsyre fra gjærede drikker som øl og cider. Joseph Priestley (1733–1804) var egentlig prest, men minst like opptatt av gass som av Gud. I 1772 ble han den første som syntetiserte dinitrogenoksid, men Priestley ante nok ikke at han med dette også skulle bidra til rusindustrien.…
-
Våte bikkjer og slitne jaguarer
Elendighet og angst kan være veldig morsomt. I hvert fall i England. Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands «Give my umbrella to the rain dogs, for I am a rain dog too», sang Tom Waits i låta «Rain Dogs» fra albumet med samme navn, utgitt i 1985. Begrepet rain dog, eller regnbikkje om du vil, oppsto med denne låta og betyr ifølge Urban Dictionary en bikkje som har gått seg vill i regnet, fordi regnet har vaska bort alle spor den har lagt igjen. Videre står det, fritt oversatt: «Hjemløse, folk som sover i portrom, einstøinger knyttet sammen fordi de deler den samme smerten og ubehaget.» Min type folk,…
-
Griper alle sjanser
Anna-Sabina Soggiu vokste opp i kommunale blokker på Tøyen og Grønland i Oslo, der foreldrene kranglet om penger. I sin nye bok skriver hun om å forvente lite og oppnå mye, og om hvordan vi misforstår fattigfolk. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth For mange er det nok å jobbe som sosionom, eller å ta doktorgrad, eller å være forfatter. Anna-Sabina Soggiu gjør alt samtidig. Da Forlaget Manifest spurte om hun ville skrive om oppveksten i Oslo indre øst, trodde hun aldri hun ville få sjansen igjen. Dermed grep hun den, selv om hun var midt i arbeidet med en doktorgrad. – Hver gang jeg får en sjanse, føler jeg…
-
I trappa: Ioan
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. I april møtte vi Ioan, som forteller hvorfor han aldri har kunnet ta seg ferie. Tekst og foto: Even Skyrud Hva vil du snakke om i dag, Ioan? – Jeg kan fortelle deg om noe som gjorde meg lei meg. Da jeg sto og solgte bladet for noen dager siden, gikk en mann forbi meg og viste fingeren til meg. Han sa ingenting. Noen tanker om hvorfor han kan ha gjort det? Kunne du vært hvem som helst? – Jeg tror kanskje det er…
-
Hever stemmen på norsk og arabisk
I Jemen kjempet hun under den arabiske våren, men Wojoud Mejalli (36) har hatt nok av utfordringer også etter at hun kom til Norge som flyktning. Nå har hun fullført et prosjekt for noen av Oslos mest vanskeligstilte. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Dette intervjuet begynte med at vi bare skulle skrive litt om Tannlege på hjul, en ny, mobil tannklinikk for rusavhengige. Wojoud Mejalli har vært prosjektleder, og et google-søk på henne avslørte en dramatisk fortid. Det måtte bli et portrettintervju. Wojoud bor i Drammen, men låner for anledningen en leilighet i Oslo sentrum av en venninne. Etter at hun flyttet fra Tøyen, savner hun det hun kaller…
-
Et lite liv
Myke småjentefingre med røde neglelakkrester griper ballen, og toåringen smiler sorgløst med blanke melketenner. Hun kjenner ikke noe annet liv enn dette lille og innesperrende. Hun vet ikke at det finnes en verden utenfor, der folk bor i hus, ikke i kontainere og telt. Men foreldrene vet. Storebrødrene vet. Og de lengter. Tekst og foto: Guro Kulset Merakerås Det er over tre og et halvt år siden den syriske familien kom til Moria. MORIA. Fem bokstaver som skulle vise seg å knuse Europas selvbilde som en verdensdel der menneskeverd og grunnleggende rettigheter blir respektert. Et symbol for en krise som er et mørkt kapittel i vår samtidshistorie. Det som møtte…
-
Sanntidsmusikk
Musikken var bedre før, og sånn har det alltid vært. Eller er vi bare late? Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands I 1995, året jeg fylte 23, sang Pulps Jarvis Cocker: «Let’s all meet up in the year 2000. Won’t it be strange when we’re all fully grown?». År 2000. Bare det å si det høyt var litt science fiction – for både Jarvis og meg. 2000, liksom. Så uvirkelig føltes det, at vi alle trodde verden kom til å gå under i det klokka slo tolv på nyttårsaften. Nå har det gått nye 23 år, noe jeg nådeløst ble minnet på da låta – «Disco 2000» – dukka…
-
En ny generasjon
Når «Døden på Oslo S» nå settes opp som teater for første gang, er det en ny generasjon skuespillere som skal gi historien liv. Hvordan forbereder de seg på å tolke Ambjørnsens ikoniske persongalleri?
-
Teater på bortebane
Nationaltheatret har tatt med seg Pelle, Proffen og Lena og flyttet inn i et forlatt kjøpesenter på Økern. Blant stereobenker, telefonkiosker og rulletrapper skal «Døden på Oslo S» få nytt liv – og et nytt publikum.
-
Twitrerne som avslørte en politiskandale
Hvordan kunne en privat ruspolitisk forening få makt over politietaten, som skal være politisk nøytral? Det burde vært medias oppgave å finne ut. Isteden har en gjeng Twitter-brukere brukt mye fritid på å grave i saken, noe som har gitt resultater.
