-
Tannpleiens smertefulle historie
De første tannlegene i Norge kom fra Europa rundt 1830, men det skulle ta opp mot 100 år før folk flest fikk tilgang til behandling. I mellomtiden handlet tannpleie mest om å fjerne både tenner og pinene som fulgte med dem, ofte på grufullt vis. Tekst: Aina KristiansenFoto: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Tannpine kan være forferdelig vondt, enten den skyldes tannråte eller en skade på tannen, og i årenes løp har folk prøvd det meste for å lindre smertene. Tidlig på 1800-tallet søkte man mot overtro og folkemedisin når tennene verket. De fleste ba til gud, gjerne med egne tannbønner. Ifølge folketroen kunne personer med tannverk oppsøke vann…
-
Alltid på jobb
Synne Bernhardt har snakket med flere tusen ruspasienter. Hun kritiserer skrotingen av «fritt behandlingsvalg», men en annen mulig skroting ser hun fram til med glede. Tekst: Kari BuFoto: Siv Dolmen Et halvt år har gått siden vi først prøvde å få tak i Synne Bernhardt til portrettintervju. Nå har hun skjønt at hun ikke blir kvitt oss. – Jeg har egentlig aldri tid, jeg, så vi bare kjører på. Hun er en av få personer i Norge som både er lege og jurist. Blant de andre er Espen Rostrup Nakstad, assisterende direktør i Helsedirektoratet, som fikk hendene fulle under koronapandemien. For Synne er høysesongen som startet våren 2020 enda ikke…
-
Etisk epleslang
Mange av Oslos hageeiere har epletrær som de ikke får utnyttet selv. Nå gir de arbeid til folk som virkelig trenger det gjennom Frelsesarmeen. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth De fleste kjenner til gjenbruksbutikken Fretex, den største arbeids- og inkluderingsbedriften i Norge, men Frelsesarmeen har mye mer å tilby både arbeidsledige og de som vil shoppe med god samvittighet. Vi besøker Jobben i Pilestredet i Oslo, der folk som er eller har vært rusavhengige strømmer til hver morgen. Tiltaket er kanskje best kjent for arbeiderne med gule traller som rydder søppel i gatene. Jobben har også andre oppgaver. I dag skal vi bli med å plukke epler, et tiltak…
-
Dobbel dyrtid for gatemagasinselgere
Tekst: Erlend PaxalFoto: Even Skyrud Når økonomien blir trangere og folk må kutte utgifter som ikke er strengt nødvendige, rammes selgerne dobbelt så hardt. I forrige utgave av gatemagasinet Sorgenfri i Trondheim, svarte selger Andreas slik da han ble spurt om hva folk bør vite om jobben han og kollegene hans gjør: «At vi ofte kan stå i timevis uten å få solgt ett blad. Uten lønn. Tenk litt over det!» Dyrtiden vi er inne i, er en ny erfaring for mange. Økte kostnader på lånerenter og husholdningsvarer tvinger folk til å se på hva de kan ta seg råd til i hverdagen og prioritere hardere. For når lønnsveksten ikke…
-
Stor spenning før julebokslippet
På denne tiden av året er Juleboka et samtaleemne blant gatemagasinselgere landet rundt, men i år er spenningen større enn på lenge. For etter å ha vært uforandret i mange år, justeres nå prisen opp til 300 kroner. Hvordan vil kundene reagere? Vi har snakket med et knippe selgere om deres forventninger og bekymringer før årets juleboksesong. Tekst og foto: Even Skyrud og Erlend Paxal GabrielSelger 1474, Oslo – Jeg jobber ofte fra klokka ti på morgenen til klokka ni på kvelden. Mange dager selger jeg bare noen få blader. Derfor er det så godt når Juleboka kommer, for da stopper kunder opp hele dagen. Alle blir glade når de…
-
I trappa: Ulrica
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi snakket med Sorgenfri-selger Ulrica i Trondheim om noen av hennes mange ideer og interesser. Tekst Even SkyrudFoto: Erlend Paxal Hei, Ulrica. Hva vil du snakke om i dag? – Jeg har som regel mange ideer, men nå står det helt stille. Jeg har så mange interesser. Kanskje jeg kan snakke litt om det? Du kan snakke om hva som helst. Nevn en interesse, da vel. – Noe av det jeg liker aller best, er scrapbooking. Jeg var en slags kjendis…
-
Går for mestring
To ganger holdt alvorlig sykdom på å ta livet av Erlend Garåsen. Men tog- og turentusiasten nektet å la det det stoppe ham fra å gå samtlige jernbanestrekninger i Norge. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Bråkete diesellokomotiver på Raumabanen er blant Erlend Garåsens første barndomsminner. De virket ikke avskrekkende, tvert imot ble han togentusiast. Han hadde slektninger ulike steder i Norge, og tok helst toget for å besøke dem. – Den gang var togsetene dype og behagelige, du kunne sove på nattoget i sittende stilling. Det var spennende å gå fra vogn til vogn, og det bråkte ganske mye i overgangen mellom dem. Både foreldrene og besteforeldrene innviet ham…
-
Fra jazzbandskrammel til videovold
Tekst: Kari BuFoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / Digitalt Museum På 1900-tallet ble ungdom noe man bekymret seg for, enten de likte jazz, røyka hasj, hadde sommerjobb eller så på video. Da dikteren Henrik Wergeland levde i første halvdel av 1800-tallet, var det enda lenge til norske tenåringer fikk sin egen kultur, enten de var fattige eller rike. «En embetsmann på Henrik Wergelands tid hadde helskjegg og var en autoritet når han var 19 år, men da hadde han kanskje også begynt med latin i 4-årsalderen.» Det skriver Eva og Odd Nordland i boka «Ungdom og samfunn» fra 1971. På Wergelands tid ble ungdom regnet som voksne når de ble…
-
Gratis dyreklinikk
Når norske familie-dyr blir syke, er det amerikanske tilstander som rår: Hvis dyret ikke er forsikret, kan behandlingen i verste fall koste flere titalls tusen kroner. I sommer åpnet landets første klinikk for dyreeiere som sliter med økonomien i Oslo. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Veterinær Caroline Holtet vet godt hvor fortvilende det er for dyreeiere når de ikke har råd til behandlingen dyrene deres trenger. Dette ønsket hun å gjøre noe med, så hun kontaktet Dyrebeskyttelsen Norge. De hadde lenge sett behovet og vedtok å støtte en gratisklinikk for økonomisk vanskeligstilte dyreeiere. Den 6. juni i år åpnet Lisaklinikken på Grünerløkka i Oslo. De kaller det familiedyr, siden…
-
Sulten som en bjørn
Aldri før har det vært mer gourmetmat i avispaltene og på tv-skjermen enn de siste årene. Kan det bli for mye av det gode, bokstavelig talt? Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Jeg har en kompis, la oss kalle ham Kjetil, som er mye smartere enn meg. Han er velutdannet, reflektert og skriver bøker om greier som litteraturteori og politikk, og gjerne hvordan de to temaene henger sammen. Min strake motsetning, med andre ord, men det er alltid interessant og lærerikt å slå av en prat med ham. I hvert fall så lenge vi unngår visse temaer. Gjør vi ikke det, kan samtalen raskt bevege seg fra elevert til…
