-
Rusavhengige i Oslo mister tak over hodet
Det vi fryktet – at noen måtte fryse gjennom natten fordi det ikke var døgnplasser å oppdrive – har skjedd, skriver Marie Helene Vorren. Nå forsvinner flere døgnplasser for rusavhengige i Oslo, og plassene erstattes ikke med nye. Torsdag 23. september 2021 kom den sjokkerende beskjeden om at Fredensborg hus legges ned 1. januar 2022. Den døgnbemannede rusinstitusjonen har til nå tilbudt akutt-, utrednings- og videreformidlingsopphold for personer i aktiv rus, men har hatt inntaksstopp siden 1. oktober. Som ansatt ved Fredensborg hus oppleves det urettferdig og som en meget kritikkverdig behandling av rusavhengige. Spesielt med tanke på høytiden vi er i nå, som så kjent er et forstørrelsesglass over…
-
Like muligheter til å leve gode, frie liv
Intervjuer med brukere og pårørende var en del av kunnskapsgrunnlaget da vi lagde ny russtrategi for Oslo. Ønske om tilhørighet til et lokalmiljø, aktivitet og nødvendig hjelp og omsorg var en samlet tilbakemelding. Det gir retning for ruspolitikken. Intervjuer med brukere og pårørende var en del av kunnskapsgrunnlaget da vi lagde ny russtrategi for Oslo. Ønske om tilhørighet til et lokalmiljø, aktivitet og nødvendig hjelp og omsorg var en samlet tilbakemelding. Det gir retning for ruspolitikken. Vi skal ha en ruspolitikk i Oslo som sikrer at folk med rusutfordringer får den hjelpen de trenger. Åpenhet, respekt og medbestemmelse ligger til grunn for byrådets (rus-)politikk. Som byråd med ansvar for rusfeltet…
-
Mellomstasjonen ved endestasjonen
I Oslo skjer det store endringer i tilbudet til mennesker med rusproblemer. Flere er urolige for at byrådets strategi vil etterlate en hel pasientgruppe uten et godt nok tilbud. Jeg fikk et spørreskjema fra et konsulentfirma som skulle kartlegge oss, begynner Ada Rudskjær. Hun setter øynene i meg med et resignert, bittert smil om leppene og tar en stor slurk av tekoppen, før hun fortsetter: – Et av spørsmålene var om jeg var stolt av å jobbe i Velferdsetaten. Jeg svarte nei. Nei, ikke nå lenger. Det er tyngde bak de ordene når de kommer fra Ada. Få mennesker jeg har møtt kan skilte med en så mangslungen og imponerende…
-
I trappa: Terje
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Hva har du lyst til å snakke om, Terje? – Stigmatisering. Eller min kamp mot stigmatisering, spesielt av rusbrukere. Har du noen gode eksempler på slikt? – Arbeiderpartiets ruspolitiske talsperson kalte nylig tunge rusavhengige utilregnelige fra scenen under en debatt. Det er drøyt. Hva følte du, da? – Avmakt, kanskje? Hvordan skal vi komme noen vei når ruspolitiske talspersoner åpenbart ikke kjenner eller har møtt en rusavhengig person, noen gang. Vi får håpe hun ikke får noen ministerpost. Tror du det er representativt for…
-
Fra insulinkoma til elektrosjokk og lobotomi
Gjennom de siste 200 årene har psykiatrien vært på leting etter måter å helbrede psykisk sykdom på. Pasienter har blitt utsatt for alt fra tanntrekking, injisering av malariasmittet blod og insulinkoma til elektrosjokk og lobotomi. Før de psykiatriske asylene ble bygget på 1800-tallet, var det opp til familien å sørge for dem som ikke kunne ta vare på seg selv. Når det ikke var mulig, kom de på legd rundt på gårdsbruk. Å være på legd innebar at uforsørgede gikk fra gård til gård med korte opphold hvert sted, og systemet har vært kjent i Norge siden 1200-tallet. «Avsindige» som var en fare for seg selv og omgivelsene, ble satt…
-
=Kaffe på plass hos advokatfirma
=Kaffe vil skape møter mellom folk med ulik livserfaring. Nå får baristaene bryne seg på forretningsadvokater i lokaler høyt til værs. Erliks kaffebar startet opp i Akersgata i 2017 og fikk en ny avdeling på Lovisenberg to år senere. Samme år fikk =Kaffe en mobil kaffevogn i gave fra Kavli-fondet. Nå prøver de seg på noe helt nytt. Ideen kom fra Grethe Wiborg, kontorsjef i advokatfirmaet Thommessen. – Under en konferanse på Fornebu besøkte jeg =Kaffes mobile kaffestasjon. Der la jeg merke til baristaenes stolthet, og arbeidsgleden som lyste av dem. Da vi begynte å snakke om en kaffebar i våre nye lokaler, kom minnet tilbake. Thommessen er et av…
-
Den siste festen
Ikke alle husker at Skandinavia mot slutten av nittitallet var episenteret for en global rockerevolusjon. For mange kan nok dette skyldes utstrakt inntak av pils og Fernet Branca. Det er fredag kveld, 18. desember 1998, på den kortlivede klubben Mars i Storgata i Oslo. Lufta i lokalet er stinn av sigarettrøyk på et vis det er umulig for yngre generasjoners konsertgjengere å forestille seg. Røyklukta blander seg med lukta av krutt i det den skjeggete, kraftig sminkede mannen på scenen fyrer av raketten han har plassert i sin egen rumpe. Salen er i ekstase og allsangen når nye høyder. «I got erection» brøles det, og for deler av publikum tror…
-
Når den beste medisinen er et annet menneske
Mange nordmenn har følt på isolasjon det siste året. Ti dager hjemme eller på hytta. Uten nærkontakt med andre, trening eller turer i butikken. – Gang det med tusen, sier Trond Henriksen. Isolasjon i fengsel får store gutter til å gråte. Trond Henriksen (55) var en av de store gutta. Han hadde sitt første møte med Kriminalomsorgen da han ble satt i varetekt som 14-åring i 1980. Da hadde han stjålet og ødelagt 45 biler i løpet av et par uker. Siden den gang har det blitt 13 år i fengsel og mange år med rus. Men en klem fra en postfunksjonær han ranet, en forståelse for smerten han hadde…
-
I trappa: Anniken
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Hva har du lyst til å snakke om, Anniken? – Hverdagsglede. Aldri hørt om. Hva er det for noe? – Hverdagsglede for meg er gleden over å våkne frisk om morgenen, ta en dusj og kle på meg. Lage frokost, sette meg ute og høre på fuglene. Sånne ting. Hva er det som skiller hverdagsglede fra vanlig glede? – Det trenger ikke skje noe spesielt. Du er liksom bare glad. Våkner med et smil. Legger deg med et smil. Våkner med et smil? Det…
-
Indre uro i en urolig verden
Kan det være at mental uhelse har mer å gjøre med hva slags verden vi lever i, enn hvordan vi alene har det inni oss? spør Linn Stalsberg. I 2017 tok den britiske forfatteren og kulturkritikeren Mark Fisher sitt eget liv på grunn av en depresjon han hadde slitt med hele livet. Fisher skrev ofte om depresjonen sin, og var opptatt av at den ikke bare var et privat anliggende, men at den hadde en sosial komponent. Jada, skriver han, visst er det en stemme inni hodet mitt som er høyst privat. Men, denne stemmen har tatt i seg budskap fra samfunnet utenfra, mente han. Og dette samfunnet, er et…
