-
Radiofolk og røvere
Det finnes et internasjonalt, idealistisk felleskap av mennesker som jobber utrettelig for å gi en stemme til de mest isolerte og usynlige blant oss. Nylig møttes de for aller første gang. På Lillestrøm. Mina Hadjian kan ikke helt tro at det er virkelig. At hun står der i bankettsalen i Oslo rådhus, ved siden av varaordfører Abdullah Alsabeehg, foran nærmere 100 applauderende mennesker fra 19 forskjellige land. Alle som én i samme smale bransje som henne selv. Hun kan heller ikke tro at hun valgte å ta på seg bunad for første gang i sitt liv, denne torsdagen i juni. Årets hittil varmeste og lumreste dag. Mina er svett, men…
-
Byvandring med gatefolk som guide
I flere europeiske byer inviterer mennesker som har falt utenfor samfunnet til guidede byvandringer i en verden mange av oss aldri har måttet forholde oss til. For hvor sover man om man ikke har et hjem? Hvor går man om man ikke har penger, men trenger mat, klær eller gode råd? Foreløpig finnes ikke denne typen byvandring i Norge, og vi har heller ikke noe godt ord for å beskrive fenomenet. En direkte oversettelse av det engelske social tours, sosiale byvandringer, minner mer om noe man gjør for å være sosial enn for å lære om samfunnets skyggesider og sosiale utfordringer. Og det er det disse byvandringene ønsker å gjøre…
-
I trappa: Geir-Otto
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Hei, Geir Otto. Hva har du lyst til å snakke om i dag? – Jeg ønsker meg en ny oppblomstring for psykedeliske stoffer, og en ny hippiebevegelse. Er du sikker på at en skokk uansvarlige folk på tripp er det verden trenger i en vanskelig tid? – Se rundt deg. Det er på vei. Det er derfor jeg er så glad i Grünerløkka. Det er fullt av små hippiespirer her. Det er kult. De kjøper både diktsamlingene mine og =Oslo når jeg selger det.…
-
Sommeren jeg var på feriekoloni
Les Anders Kvammens spesiallagde tegneserie til =Oslos julinummer (stor skjerm anbefales). Del 2 av tegneserien kan nå leses i =Oslo nr. 8, som er i salg fra 29. juli 2022.
-
De fattiges kvartal
Midt i Oslo sentrum, bak høye murer, finnes det et helt spesielt lite samfunn. I over 200 år har det vært befolket av mennesker ingen hverken vil se eller høre. Vi har blitt med inn porten til «de fattiges kvartal». Området var lukket, ikke kun for at de som var satt til tvangsarbeid eller bodde på asylet ikke skulle slippe ut, men også for at borgerskapet ikke skulle ha innsyn. De skulle slippe å forholde seg til menneskene her inne. Drukkenbolter og sindsyke, som de kaltes den gang, forteller Olav R. Thelle og peker mot den gedigne jernporten ut mot Storgata. Olav jobber selv med det vi i dag heller…
-
I trappa: Sondre
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Hva har du lyst til å snakke om i dag, Sondre? – Hvordan livet er, kanskje? Sånn generelt? – Ja, litt sånn etter pandemien og med alt som skjer i verden. Det var et stort tema for en liten spalte. – Jeg filosoferer mye om dagen. Tenker på hvordan tanker og følelser henger sammen. Hvordan det ene påvirker det andre, og hvor vanskelig det er å skille mellom dem. Du sliter med det? – Ja, men det gjør vel alle? Jeg er et følelsesmenneske,…
-
Ustrigla stifinner
3. september 2021: Pleierne på lindrende avdeling har trukket for gardinene og tent levende lys på nattbordet. «Ikke faen», tenker Sigrid, han skal ikke dø i et halvmørkt rom. Pasienten som ligger i senga på Staup helsehus, er samboeren hennes. Både Sigrid og deres to voksne barn vet at hun gjør det Kjell ville ønsket når hun river gardinene til side og slår vinduene på vidt gap. Så setter hun på favorittmusikken hans fra musikkteateret Elden. På full guffe. De tørre leppene hans former tekststrofer mens solstråler og frisk høstluft fyller rommet. Slik går Kjell over grensa til det hinsidige. Ut av fastlåste mønster Hun har aldri kviet seg for…
-
Bor det noen vanlige folk på landet?
Er landsbygda befolka av rånere, trege bønder og landsbyidioter? Ifølge populærkulturen, ja og nei. La meg forklare. Godt å kunne gå på kino igjen. Gikk for å se den nye, norske filmen «Alle hater Johan». Den handler om en slags rase av ur-trøndere, som bor ytterst i et havgap. At manus er skrevet av ur-trønderen sjøl, Erlend Loe, burde borge for noe, men jeg vet ikke helt hva. Jeg håper den er ment som en parodi på norske filmer om folk på landet, for her finner du ingen mennesker du kan identifisere deg med, ingen handling som gir gjenklang i eget liv. Du finner derimot vennlige, ordfattige kjemper som løfter…
-
I trappa: Camilla
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Hva vil du snakke om i dag, Camilla? – Jeg vil minne folk på at det er mange der ute som sliter psykisk. Kjenner du mange? – Ja. Og det er blitt flere de siste par årene. Folk er blitt deprimert. Har du også følt på det? – Det har jeg gjort i alle år. Men også jeg merket at det var verre da nedstengingen var på det verste og alt var stengt. Er det en spesiell grunn til at du ønsker å snakke…
-
De glemte slavene
I over 500 år holdt kirken og adelen slaver i hjertet av Europa. Sterke krefter jobber den dag i dag for at historien om det romske slaveriet skal forbli ufortalt, men stemmene som vil fortelle, blir stadig flere. De fleste er i dag klar over at europeiske nasjoner muliggjorde og profitterte på den transatlantiske slavehandelen. Historiebøker, skjønnlitteratur og film har lært oss om den umenneskelig brutale praksisen, om bomullsplantasjene sør i USA og sukkerplantasjene på karibiske øyer. Men blir det snakk om slaveri i vår egen verdensdel, går tankene fort et årtusen eller mer tilbake i tid. Til Romerrikets ufrie menn og kvinner, eller vikingtidens treller. Men slaveriet på europeisk…
