-
I trappa: Madalin
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi snakket med Madalin, som selger Erlik i Fredrikstad. Hei Madalin. Hva vil du prate om i dag? – Jeg kan snakke litt om meg selv. Mitt navn er Madelin. Jeg har bodd i Norge i snart seks år og solgt Erlik her i Fredrikstad i tre. Jeg har en fast plass ved Rema Hassingveien. Det er den beste butikken i byen. Og hvordan i all verden havnet du der? – Min pappa kom til Norge før meg. Han solgte også…
-
Nielsens system
Han har skapt verk i åtte av de ni offisielle kunstartene, laget Norges dyreste film, fått folk til å gå på byen i en kunstinstallasjon og skrevet den store krøniken om barn av drabantbyen. Nå skal selverklært stormannsgale Christopher Nielsen ta over det tidligere Munchmuseet på Tøyen. I den vesle parken midt i det digre komplekset kalt Myntgata 2, kloss inntil Akershus festning, løper en haug med småunger rundt i lek. Vi venter på å bli sluppet inn i bygning 29 – av en levende legende innen norsk motkultur. En fyr hvis kunstnerskap ikke kunne ha stått i større kontrast til barnelatteridyllen og solskinnet her ute. Christopher Nielsen er presis.…
-
Få troen tilbake
Hvis du ikke har tilbrakt de siste fem årene under en stein i skogen eller som Paradise Hotel-deltager, så er du antagelig bekymra for tingenes tilstand. Kanskje alvorlig bekymra. Det er i alle fall jeg, så jeg har tatt på meg å finne noe som kan gi oss små pusterom fra panikkangsten. Det ser mørkt ut. Ikke nok med at sola har snudd og vår halvtime med sommer er over, men også i overført betydning. Hvis du ikke leser aviser eller magasiner, har du kanskje ikke fått det med deg. På den annen side: Da leser du ganske sikkert ikke dette heller. Alle dere andre vet det: Det ser mørkt…
-
Det digitale dopet
Er vi prøvekaniner i en digital revolusjon som vi ikke kjenner utfallet av? Ekspertenes råd er å bli bevisst på eget skjermbruk og bruke de fysiske møteplassene som har gjenoppstått etter pandemien til å se hverandre inn i øynene –ikke ned i skjermen. Utenfor matematikkbygningen på Blindern står filosofistudenten Line Horgen Thorstad. Tyveåringen er midt i eksamensinnspurten, hennes første som ikke foregår på skjerm. – Jeg var russ koronavåren, og dette er første gang jeg opplever at campus kommer til live. Det gjør mye for engasjementet i en studiehverdag å møte foreleserne. Har du eksamen via skjerm, lukker du pc-en og så er du alene i stua. Alle de små…
-
Latter i vrangstrupen
Hvor dårlige mennesker var vi på begynnelsen av 2000-tallet, sammenlignet med i dag? En av verdens morsomste tv-serier kan gi oss svaret. David Walliams og Matt Lucas definerte morsomt på begynnelsen av 2000-tallet. I hvert fall for meg og folk jeg kjente den gang. Deres serie «Little Britain» startet som et sketsjprogram på BBC radio, før hele spetakkelet ble en tv-serie i 2003. Den ble raskt av Englands mest sette serier, og fikk etter hvert også en skare trofaste seere verden rundt. Hvis du aldri har sett en episode «Little Britain», er vel Bård Tufte Johansen og Harald Eia i «Lille lørdag» og «Åpen post» den mest åpenbare sammenligningen. Walliam…
-
I trappa: Anka
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne måneden har vi snakket med Anka, som selger Erlik i Fredrikstad. Hva vil du snakke om i dag, Anka? – Jeg er veldig glad i dyr. Jeg liker best å ha hund. Har hatt flere hunder før Ida, her. Ja, og så klarte noen å prakke på meg en steril hunnkatt. Steril? – Nei, sterilisert mener jeg, selvfølgelig. Hadde den ikke vært det, hadde jeg aldri tatt den inn. Kommer den overens med Ida, da? – Det har gått fint. De er venner.…
-
Boliginspectrisen
I 26 år dokumenterte Nanna Broch hovedstadens umenneskelige boforhold og hvordan disse påvirket folks liv. Hun mente bolignøden var skyld i en rekke sosiale problemer og bidro til at byens befolkning levde elendige liv. For 100 år siden var Kristiania en by der mange vokste opp i rønner, i uthus, i kjellere og på iskalde loft. Dette var ikke menneskeverdig, mente Nanna Broch, byens boliginspektør fra 1919. Hun bestemte seg for å dokumentere boligsituasjonen med kamera. Broch ville vise ansvarlige myndigheter hvordan arbeidere og fattige faktisk bodde og levde i hovedstaden. Satte utdannelse høyt Den 22. oktober 1879 ble Nanna Broch født inn i et borgerlig miljø i Horten. Her…
-
Nattens tante Laura
Kledd i kåpe, hatt og veske vandret Laura Nadheim rundt i Oslos mørkeste, mest lugubre strøk minst 240 netter i året. Bymisjonæren var utrettelig i sin søken etter å snakke med og hjelpe mennesker de færreste brydde seg om. Laura Nadheim regnes som en legendarisk skikkelse i gatemisjonen i Oslo. I nesten 40 år jobbet hun blant prostituerte, alkoholiserte og hjemløse og tilbrakte de fleste nettene i året i krikene og krokene på kaiene og i Stortingsgata, hvor mange prostituerte vanket. Allerede i 1959 registrerte Laura rusmisbruk blant ungdom i Oslo. Men da sosialminister Gudmund Harlem året etter ble konfrontert med dette, på bakgrunn av Indremisjonens årsmelding, avviste han at…
-
Parallelle univers og pølsefingre
Når selv actionfilmene bytter ut maskingeværene med eksistensialisme og kvantefysikk, er det på tide å ta et steg tilbake og se på hva slags verden vi lever i. Lenge var det maskinene som skulle kverke oss. De mystiske datamaskinene. Fra HAL 9000 i «2001: En romodyssé» til Terminators Skynet, var trusselen menneskeskapt, digital og iskaldt logisk. I sistnevnte film gikk maskinene til krig mot oss – og vant overlegent. Det gjorde de også 15 år senere, i den første filmen fra Matrix-universet. Maskinenes iskalde diktatur og de umenneskelige omgivelsene var skremmende og føltes som en plausibel trussel. Tanken på at vi nedsunket i grønn væske skulle reduseres til batterier for…
-
Over ei bru, under ei bru
Oslo har to åpne russcener, og du finner dem kloss inntil hverandre. I politiets og offentlighetens øyne er de likevel to forskjellige verdener. Hvorfor møter samfunnet to generasjoner sosialt utsatte mennesker på så forskjellig vis? Hva ser du for deg om du hører begrepet «åpent rusmiljø»? Har du bodd noen år i Oslo, er sjansen stor for at du maner frem bildet av «Plata» på vestsiden av Oslo S. Plassen hvor heroin, amfetamin og piller ble omsatt og brukt midt i glaninga på byens borgere og tilreisende. Stedet som ga Oslo tilnavnet «Europas heroinhovedstad». Er du ny i byen, vil du kanskje heller se for deg Brugata ved kjøpesenteret Gunerius,…