Arven etter Per

Jeg husker godt mitt første møte med Per. Det skjedde på overdosemarkeringen foran Stortinget i Oslo, 31. august 2015. Bare sekunder etter at vi ble introdusert for hverandre, tok han tak i kragen min og sa med klar røst:

-Du er god nok som du er, du! Du er god nok som du er.

Jeg vet ikke hvordan han kunne vite det, men det var akkurat de ordene jeg trengte å høre denne dagen. Det er også ord mange med kunne trenge å få høre oftere. Ord som så mange av disse ofrene vi tente lys for denne dagen utenfor Stortinget, kanskje aldri fikk høre.

De fleste som sliter med rusavhengighet, sliter også med ensomhet, depresjoner, angst, følelsen av og ikke strekke til, ikke være god nok, ha penger nok og sitt eget selvbilde. Rusen blir en måte å håndtere vanskelige følelser på. Men i stedet for å bli møtt med ord som dette, ord som kan løfte deg, blir du alt for ofte møtt med mistenksomhet, utestengelse og ikke minst straff. Politi Bård Dyrdal sa det godt i en appell nylig:

-Det er ikke rusen vi knuser, men menneskene bak rusen.

Når vi vet at rusavhengige i utgangspunktet er utsatte og sårbare mennesker, med all denne tunge bagasjen og ofte traumer de prøver å takle, er det underlig at straff fortsatt brukes i så stor grad. Jeg tenker ikke bare på fengselsstraff, men også på å bli nektet tilgang til eller bli fratatt, nødvendige medisiner. Tenk deg reaksjonene om en kreftpasient hadde blitt nektet livsviktige medisiner, og begrunnelsen var at pasienten er blitt avhengig av disse. For mange er rusmidlene også medisin, uansett om de selges over disk eller på et gatehjørne. Andre syke mennesker blir tatt hånd om, også når de ikke er på sykehuset eller under annen behandling. Det trengs ikke så mye alltid, heller. Å bli sett med åpent og vennlig blikk, en liten setning:

-Du er god nok som du er, du! Og du kjenner at du allikevel har verdi.

Per skjønte dette. Verdien av møtet med det andre mennesket, og muligheten som ligger i dette. Å ha positivitet, medmenneskelighet, håp, nysgjerrighet og ydmykhet med deg i møtet. Spesielt viktig er det i møtet med dem som lever med alvorlig sykdom eller i utenforskap. Kreftpasienten, den illegale, den rusavhengige. Arven etter Per handler for meg om å kjempe for dette gode møtet, og mot å møtes med fordommer, urettferdighet, frykt og uvitenhet, noe som dessverre alt for ofte skjer.

Da Per talte på overdosemarkeringen den dagen, var det mange syke mennesker tilstede, for å minnes venner som er gått bort. Mennesker som har opplevd dette utenforskapet og utstøtelsen, som har fått straff i stedet for gode ord med på veien. Det er vanskelig å skulle være sterk, å delta i samfunnet, når verden rundt deg møter deg på feil måte. Det var mange, inkludert meg selv, som gikk derfra rakere i ryggen, etter å ha fått med disse ordene fra Per Fugelli på veien:

-Jeg og du er medfødt feilvare. Det er godt nok! Elsk deg selv som feilvare!

Amir Reza Asgari er en ildsjel fra gata. Han har tatt initiativ til, og arrangert, flere markeringer i Oslo. Senest konserten/markeringen Intet Om Oss Uten Oss med organisasjonen Brukerstemmene På Rusfeltet