Åpner for lavere russtraffer

Den 18. mai kom Riks­advokaten med nye retnings­linjer for arbeid med saker knyttet til ulovlige rusmidler. Det har vakt både glede og forvirring.

Solberg-regjeringens forslag til rusreform innebar blant annet straffrihet for besittelse av små mengder ulovlige rusmidler til eget bruk for alle brukere. Reformen ble nedstemt i Stortinget i fjor, og dermed ble heller ikke rus­avhengige fritatt for straff, slik stortingsflertallet ønsket.

Nye retningslinjer fra Riksadvokaten fastslår nå at rusavhengige verken skal stoppes, arresteres eller ransakes ved mistanke om bruk. De skal heller ikke straffes for besittelse til eget bruk. Den straffrie mengden gjelder inntil fem gram heroin, kokain eller amfetamin. Inntil ti gram skal ikke lenger gi fengselsstraff.

Men er det bare rusavhengige som ikke bør straffes? Riksadvokaten henviser til en dom avsagt 4. mai. Saken gjaldt oppbevaring av 10 gram amfetamin til eget bruk. Den tiltalte ble ikke regnet som rusavhengig, men hadde en vanskelig livssituasjon, og fikk lavere straff.

Høyesteretts beslutning i saken tilsier en «nedjustering av straffenivået i visse saker om ikke-rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk», skriver Riksadvokaten.

Økt rettssikkerhet

Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), er både glad og forvirret over de nye retningslinjene.

– Thorvald Stoltenberg kalte rusavhengighet «den siste forbudte sykdom». Nå har vi kommet et skritt bort fra det, og det er fantastisk. Samtidig er det ikke fattet noe politisk vedtak. Retningslinjene må tolkes, og narkotikapolitiet er kjent for å være konservative.

Knutsen tror at folk i tunge rusmiljøer nå kan få en økt opplevelse av rettssikkerhet.

– Jeg tror de kan få mer tillit til politiet, så de tør å ta kontakt når de selv utsettes for noe kriminelt. Det betyr utrolig mye for den psykiske helsa. Samtidig tror jeg det blir mange subjektive vurderinger ut fra trynefaktor, både fra politi og dommere.

Hadde rusreformen blitt vedtatt, ville politiet hatt hjemmel til å sende folk til en kommunal rådgivningsenhet når de ble pågrepet med ulovlige rusmidler. Det har de ikke nå, men penger til enhetene er bevilget, og både Oslo og Trondheim vil tjuvstarte på den opprinnelige rusreformen. Arild mener enhetene må omdefineres.

– Rådgivningsenhetene må bli et sted folk oppsøker frivillig når de trenger noen å snakke med, uten frykt for negative følger. FHN blir kontaktet av unge som ikke tør å si at de har rusproblemer. De ringer oss fordi de ikke har noe sted å gå.

Ulovlige ransakelser

Knutsen slet selv lenge med rus, særlig i vanskelige livsfaser, som etter at sønnen døde av kreft. Fra ung alder fikk han kjenne straff på kroppen, uten at det hjalp.

– Jeg hadde ukentlige besøk av politiet, måtte strippe i stua og bøye meg fram. De behandlet meg ganske stygt, reiv opp madrassen og leita overalt etter stoffer. Jeg husker godt en politimann som sa: «Nå kommer du vel ikke til å misbruke narkotika mer.» Jeg svarte: «Nei da», og han smilte fornøyd til kollegaen. Så fort de var ute av døra fortsatte jeg å ruse meg.

Husransakelsene Knutsen ble utsatt for, basert kun på mistanke om bruk, har aldri vært lov. Det presiserte Riksadvokaten i et rundskriv i fjor vår. Noen politifolk mente da at Riksadvokaten hadde endret regelverket. Det er feil, sier Inger Zadig, partner i Elden Advokatfirma.

– Riksadvokaten har ikke myndighet til å foreta en slik endring. Det har bare ikke vært noen kontrollmekanisme for å hindre politiets misbruk av tvangsmidler. Blir du mistenkt for bruk av ulovlige rusmidler og får boligen ransaket, kontakter du neppe en advokat til flere tusen kroner timen for å sende en anmeldelse til spesialenheten. Derfor har ikke problemet blitt synlig.

Avhengig nok?

Stortinget utsteder mange lover som kan være vanskelige å tolke, og som Høyesterett skal avklare. De nye retningslinjene for russaker bygger på avgjørelser i tre saker som var oppe i vår. Zadig forberedte to av dem for advokat John Christian Elden.

– Retten har prøvd å finne ut hva det er tverrpolitisk enighet om. Det er at rusavhengige ikke skal straffes. Uenigheten går på om man kan skille mellom rusavhengige og andre brukere av ulovlige stoffer. Er det praktisk mulig, og er det forenelig med likhet for loven?

– Her blir det noen rare juridiske krumspring. Du kan ha periodevis avhengighet, og du kan være avhengig av ett stoff, men ikke av stoffet du blir pågrepet for. Hvem er avhengige nok til å regnes som rusavhengige? Blir du tatt med små kvanta av et stoff, har du sjelden krav på en forsvarer. Da må du selv stå i tingretten og snakke deg inn i et rusproblem. Avhengighet i medisinsk forstand er ikke så strengt, er du nikotinavhengig, er du rusavhengig.

Zadig tror nå det kan bli en de facto avkriminalisering, selv om det ikke er vedtatt ved lov. Årsaken er først og fremst avklaringen av hva slags tvangsmidler politiet faktisk har lov til å bruke.

– En viktig grunn til at politiet har ønsket å ransake undertøyet og mobiltelefonen til brukerne av ulovlige stoffer, er at de vil komme til salgsleddet. Men de har ikke hatt lov til å gjøre det, enten personen er rusavhengig eller ei. Tas dette til etterretning, mister politiet litt av insentivet til å bruke ressurser på den enkelte brukeren.

Forskning som dannet grunnlag for forslaget til rusreform, viste at straff for bruk og besittelse av ulovlige stoffer til eget bruk var lite hensiktsmessig. Det har både Riksadvokaten og domstolene plukket opp, mener Zadig.

– Når en straff er lite hensiktsmessig, er den som regel også uforholdsmessig, og da er den grunnlovsstridig, avslutter hun.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 6/2022.