Addiktologen som var en askeladd og ble et monster

Mange lurer på hvordan rusavhengige frivillig kan oppsøke en sekt som Addictologi Akademiet. VG har avslørt grove overtramp. Folk har blakket seg på rusbehandling og utdanning hos en «gal guru». Da er det viktig å minne om at mannen, Espen Andresen, ble framstilt som noe helt annet enn et monster i media for ti år siden.

I 2008 utga Espen boka «Fri fra avhengighet», på ærverdige Cappelen forlag. VG skrev: «En bok det er vanskelig å legge fra seg! En sterk historie om å reise seg etter en miserabel oppvekst, rusmisbruk og elendighet.»

VG hadde rett, det ER en sterk historie. Jeg leste den selv på toget i Italia, og ble ganske fascinert. Espen la ikke skjul på at han hadde vært kriminell og gjort mye galt. Så hadde han blitt rusfri, mot alle odds. Han måtte til Sverige for å finne noen som kunne forstå ham og hjelpe ham. Det var addiktologene.

«Vårt system egner seg godt til å lage arbeidsplasser, men ikke til å hjelpe folk,» sa han senere om norsk rusbehandling. Espen kom fra Groruddalen, og han var ikke redd for å si det som det var. Både sosionomer og politikere fikk passet påskrevet. «Jo flinkere du er til å manipulere, jo bedre politiker er du,» sa han.

Desto mer imponerende virket det at Espen klarte å bli rusfri. Han fikk til og med jobb på Veksthuset, en anerkjent institusjon for rusbehandling. Da jeg intervjuet Espen i 2009, framstilte han seg som den store akademikeren ved Veksthuset. Han hadde utdannet seg til addiktolog i Sverige. Dette var beste og eneste vei til å lære om avhengighet, mente han. «Hva lærer sosionomer om avhengighet? Ingenting!»

På Veksthuset møtte han ansatte som var mest opptatt av «vasking og brødbaking». Han, derimot, befattet seg med kunnskap. Han underviste de rusavhengige om deres egen sykdom. Det øvrige personalet hadde han lite til overs for: «Jeg trodde jeg skulle jobbe i et friskt system, men jeg hadde ikke hørt maken siden jeg var på Plata,» sa han.

Tidsskrift for Den norske legeforening omtalte også Espens bok. Der var overskriften «Erfarings- og kunnskapsbasert kritikk av rusbehandling». Bokanmelderne, en rusforsker og en lege, skrev at de hadde hatt en «lærerik stund» under lesningen.

Samtidig var Espen i ferd med å bli en suksessrik gründer. Aftenposten Aften møtte ham på Addictologi Akademiet. «Her forsøker han å hjelpe andre ut av det samme helvete som han selv var fanget i», skrev avisa. Skilsmissebarnet fra Ammerud snakket åpent om oppveksten sin. En sårbar gutt som måtte leke tøff. Rusmisbruket kom han ut av ved å ta ansvar for livet sitt. Hvilken journalist kunne motstå noe slikt? Espen hadde også et sterkt samfunnsengasjement. Han kritiserte statlig rusbehandling sønder og sammen.

Det var nesten rart at Aftenposten ikke ga ham tilnavnet Askeladden. Her var gutten fra enkle kår som hadde klart det selv. Dagbladet la heller ikke skjul på hans edle karakter: «Andresen jobber i barnevernet på dagtid og driver akademiet sitt på kveldstid. For tida har han femti klienter, noen får støtte fra NAV, andre hjelper han gratis,» skrev de. I samme artikkel uttaler en jente: «Hadde det ikke vært for Espen, ville jeg vært død i dag».

Dagbladet brukte Espen som ekspert på avhengighet så sent som i 2015: «Når vi drikker alkohol øker dopamin og serotonin i blodet med 250 prosent. Mat gir en 50 prosent økning, nikotin 150 prosent. Stoffene øker på samme måte når vi bruker mobiltelefonen,» sa Espen Andresen under overskriften «Ekspertenes råd» (en sidesak til en større sak om avhengighet).

På TV fylte han rollen som den strenge avholdsmannen i rusdebatter. Han angrep alle som ville ha «heroin på resept». For å vise at han tross alt var et menneske, innrømmet han at han brukte snus. Men det var også alt. «Han rører ikke en gang alkohol», skrev Dagbladet, imponert.

Er dette samme mann som mishandler klienter verbalt i gruppeterapi? Som lopper rusavhengige for alle pengene de har, setter dem i gjeld og sørger for at de får jobb i svindlerbedriften Det Norske Kartselskapet? Som sender torpedoer etter de som kritiserer Addictologi Akademiet offentlig? Ja! Det er godt dokumentert.

Vi må forstå at en «sektleder» ikke er et lett gjenkjennelig monster med svart kappe. Det kan være en lyslugget fyr som sier det som det er – eller som i hvert fall høres ut som han virkelig mener det han sier. Hvis han framsto som et uærlig monster, ville ingen signert kontrakt med ham for måneder og år med gruppeterapi og utdanning. Og media ville ikke skrevet rørende historier om gutten som greide det.

Les også Marius Karlstrøms kronikk, om hans opplevelser som klient ved Addictologi Akademiet og ansatt i Det Norske Kartselskapet.