40 år med store endringer
Pro Sentret, Oslos hjelpetilbud for personer i prostitusjon, feirer 40-årsjubileum. Leder Bjørg Norli nyanserer bildet av det stigmatiserte arbeidet og forteller hvordan brukergruppen har endret seg.
Tekst: Kari Bu
Foto: Leikny Havik Skjærseth
Bjørg Norli har jobbet ved Pro Sentret i halvparten av de 40 årene siden oppstarten. Hun forteller hvorfor tiltaket ble opprettet.
– På begynnelsen av 1980-tallet trodde man ungdom solgte sex i Stenersgata i Oslo. Det skapte bekymring. En kartlegging viste at det var få unge, men mange kvinner med rusutfordringer. Det ble derfor opprettet et krisehjem for kvinner med prostitusjonserfaring. Tanken var at de fort ville bli rehabilitert bare de kom seg vekk fra gata. Det viste seg å ikke være så enkelt.
Etter hvert kom nye grupper til. De thailandske kvinnene dukket opp på 1980-tallet, og på 1990-tallet kom det kvinner fra Russland og Baltikum.
– Da de nigerianske kvinnene kom på 2000-tallet, gjorde de Karl Johan til sin arena. Jeg tror ikke det fantes én journalist på hele Østlandet som ikke gikk opp og ned Karl Johan på kveldstid for å dokumentere hvor pågående disse kvinnene var. Man glemte at det var kvinnene man skulle synes synd på. Nå var det forbipasserende, gjerne vanlige menn på tur opp Karl Johan, som ble framstilt som ofrene.
Lenge ble sexsalg ansett som et sosialt problem. Man ville ta vare på dem som solgte og gi dem andre muligheter. På 2000-tallet fikk menneskehandel stor plass i debatten. Det ble umulig å snakke om prostitusjon uten å snakke om dette. Samtidig ble det synlige sexsalget fra nigerianske kvinner på Karl Johan et migrasjonsproblem. Det bidro til en oppkriminalisering av feltet og spilte nok også en rolle for at sexkjøpsloven ble vedtatt i 2008, sier Bjørg.
Mye sosial kompetanse
Under flyktningkrisen i 2015 ble det streng dokumentkontroll, og de nigerianske kvinnene fikk for alvor problemer med å være i Norge. I 2015–2016 forsvant over 400 av dem som hadde hatt kontakt med Pro Sentret, og de har ikke kommet tilbake. Men markedet forble internasjonalt. I fjor hadde senteret kontakt med folk fra 44 nasjonaliteter. De er imidlertid sjelden å se på gata.
– Gateprostitusjon fikk en alvorlig knekk under pandemien. Nå etableres kontakten stort sett gjennom internett, enten på klassiske annonsesider eller på sosiale medier.
På et av kontorene på Pro Sentret møter vi sykepleier Embla Valde, som har jobbet her siden oktober.
– Vi jobber hovedsakelig med seksuell helse, behandling og forebygging. Vi gir nødprevensjon, veiledning, hiv-forebyggende medisin og så videre. Vi tester for alt vi kan teste for, sier hun.
Embla er en av tre sykepleiere på sentret. Hun forteller at brukerne kan dele ting med de ansatte som de ikke deler med noen andre. Hun betegner dem som varme mennesker med ressurser.
– De har mye sosial kompetanse. De jobber jo tettere med mennesker enn jeg gjør. Mange har faste kunder og er flinke til å skape nære relasjoner.
Ikke smittebomber
Pro Sentret har vært tydelig på at de ikke ønsker forbud mot sexkjøp. Det rammer selgersiden på flere uheldige måter. Likevel er det ikke sexkjøpsloven som skaper flest utfordringer i dag, sier Bjørg.
– Utlendingsloven er en større utfordring, da den gir politiet et stort rom for å utøve kontroll og hvor bortvisning alltid er en risiko. Vi kan ikke kritisere politiet for å gjøre jobben sin, men vi kan kritisere dem for måten de utøver sitt virke på og hvordan de opptrer i møte med personer som selger sex. Det er for eksempel ikke greit å gå ut i avisene og kalle personer som selger sex for smittebomber, slik det ble gjort under pandemien.
Sentret erfarer at de som selger sex stort sett er flinke til å beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner. De tester mye og har få forekomster av smitte. Andelen som blir uønsket gravide er også svært lav, selv om mange av brukerne kan ha sterke fordommer mot langtidsvirkende, hormonell prevensjon. Enkelte forbinder også kondombruk med sexsalg og vil derfor vegre seg for å bruke kondom med en partner.
Fortsatt har Pro Sentret besøk av injiserende rusbrukere, men langt færre enn for 20 eller 40 år siden.
– Innimellom får vi henvendelser fra kvinnetiltak på rusfeltet som spør hva som har skjedd, siden ingen snakker om prostitusjon lenger. Det har blitt mer tabu. Før kunne kvinner i rusmiljøet samle seg om ettermiddagen og gjøre seg klar til jobb sammen. I dag snakker de ikke lenger om erfaringer fra sexsalg. Det er en lite heldig utvikling, da taushet sementerer stigma og skam. Her har både vi og rusfeltet en jobb å gjøre. Det er nok også slik at en del injiserende rusbrukere følte seg mindre velkomne på Pro Sentret da vi fikk mange brukere med migrantbakgrunn. Disse hadde lite erfaring med rusbrukere og hadde vanskelig for å forstå dem, og vice versa.
En større diskusjon
Sexsalg er fortsatt en kontantøkonomi. All inntekt i Norge er skattbar, så i prinsippet skal selgerne betale skatt og trolig også moms av inntektene sine, men her er det lite informasjon og veiledning å finne fra skattemyndighetene. De få rettsavgjørelsene som fins på dette, spriker litt i ulike retninger. De som vil betale skatt for å få rettighetene som følger med, oppretter gjerne enkeltpersonforetak, forteller Bjørg.
Seksualitetens mangfold gjenspeiles i sexsalg. Selv om noen kunder er mer opptatt av selve samværet enn av sex, er det for de fleste en ren økonomisk transaksjon.
– Det er stor forskjell på hvordan det oppleves å være i prostitusjon. Ofte er det slik at veien inn i sexsalg preger livet i prostitusjon og ikke minst veien ut. Jo mer ufrivillighet, desto mer negativt stress, enten det skyldes mangel på autonomi eller at du ikke har andre muligheter for å tjene penger til deg og dine. Majoriteten av de som selger sex i Norge i dag har migrantbakgrunn, noe som gjør det ekstra utfordrende for dem det gjelder. Skal man ha en fornuftig dialog rundt prostitusjon som samfunnsfenomen i dag, må migrasjons- og innvandringspolitiske hensyn tas med i diskusjonen.
Feil om vold
Pro Sentret har mange planer for 40-årsjubileet: ulike markeringer i sosiale medier, med både tilbakeblikk og søkelys på dagens situasjon for personer i prostitusjon,
jubileumsfester og gjenoppliving av podkasten «ProPodden». I oktober skal de arrangere en nordisk nettverkskonferanse. Som alltid vil Sentret også ha sosiale arrangementer for brukerne. Bingo er veldig populært og sveiser folk sammen på tvers av bakgrunn. De spiller brettspill, ser filmer og strikker et jubileumslappeteppe. Senteret har datamaskiner og vaskemaskin til låns, og selvsagt gratis kondomer og glidemiddel.
Pro Sentret har blitt beskyldt for å ville normalisere prostitusjon, fordi de snakker om det uten et negativt fortegn og prøver å nyansere et mangslungent fenomen. Den fordommen Bjørg aller helst vil bli kvitt, er den om at personer som selger sex må regne med å bli utsatt for vold.
– Vold er ikke en naturlig del av sexsalg. Her er det altfor lett å skylde på offeret. Har du solgt seksuelle tjenester, er det liksom ikke så farlig med voldtekt. Denne tankegangen rundt vold og krenkelser for personer i prostitusjon må vi komme til livs.
[FAKTA]
Pro Sentret
Oslo kommunes hjelpetilbud for personer med erfaring fra salg eller bytte av seksuelle tjenester.
Opprettet i 1983.
Et lavterskel dropintilbud med helse-, sosial- og juridiske tjenester. De driver også omfattende oppsøkende arbeid. Fokuset er forebygging og skadereduksjon, og alle tjenester er gratis.
Siden 1993 har sentret også vært et nasjonalt kompetansesenter med veilednings- og opplæringsansvar.
Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 3/2023.
