20 år med rene gater

Med oransje vester og søppeltraller er Evald, Erik og kollegaene deres lette å få øye på i bybildet. I år feirer I Jobb, Kirkens Bymisjons arbeidstilbud, 20 år med renere gater – og jobb til dem som trenger det.

Tekst: Emma Mastad
Foto: Leikny Havik Skjærseth

Fire dager i uka rydder folka fra I Jobb Oslos gater. Arbeidsdagen varer i fire timer, og i gjennomsnitt er det rundt 40 folk på jobb hver dag. Alle jobber på dagskontrakter, slik at de selv kan velge hvor ofte de ønsker å jobbe. Hver morgen klokka 9 fordeles de oppmøtte i grupper som reiser ut til ulike steder rundt om i byen for å plukke søppel. Lønna får de på slutten av arbeidsdagen, og selv om den ikke er nok til å leve av, er den likevel en kjærkommen ekstrainntekt for dem som trenger det. For å kunne jobbe her, er det tre kriterier: man må ha en lang rushistorikk, være under pensjonsalder og ikke ruse seg i arbeidstiden.

Da vi møtte opp hos I Jobb den første uka i april, var planen egentlig å lage en vår-reportasje og vise frem hva slags søppel som dukker opp når snøen smelter. Det gikk ikke helt etter planen. Vinteren bestemte seg nemlig for å gi oss et (forhåpentligvis siste) besøk denne aprildagen. Men I Jobb lar seg ikke stoppe av været. Vi får bli med Evald Iversen og Erik Hamilton Miller på ruta de har fått tildelt i dag: rundt Spikersuppa, et lite stykke ned Karl Johan og til slutt mot Oslo rådhus.

Gruppens leder

Erik begynte i jobben i september 2023, og han ble satt til å være gruppeleder allerede i november.

– Det var en som kalte meg naturlig formann, jeg tror det var deg, sier Erik til Evald.

Evald var selv gruppeleder tidligere, men nå har han gitt seg.

Det er gruppelederens ansvar å holde gruppen samlet, sørge for at ingen går langt ute i periferien og forsvinner – og passe på at ingen drikker i arbeidstiden. Hvis noen i gruppen ikke jobber så godt sammen, er det opp til gruppelederen å rapportere det videre. Men det er ikke mange hendelser, kanskje et par i halvåret, sier Erik.

– Å jobbe på et sånt sted er som å sitte i en bar fra Star Wars. Det er alt mulig rart der, forteller han.

Som regel går jobben smertefritt, men været påvirker selvsagt. Når det er ti kuldegrader eller blåser surt, blir man kald uansett hvor godt man kler seg.

– Du må håndtere ting, og dette er ikke akkurat en høypuls-jobb, sier Erik.

Siden han begynte å rydde gatene i september i fjor, har han gledet seg til å arbeide hele våren og sommeren ute i hovedstaden. Han ser for seg at dette er verdens beste jobb om sommeren. Men i dag, når snøen igjen har lagt seg som et vått teppe over gamle sneiper, går det litt trått med søppelplukkinga. Erik tar kosten fatt og begynner å feie benker slik at folk kan sitte på dem.

– Når all søpla er snødd ned, er dette en god geskjeft å holde på med. En vikarierende arbeidsoppgave, forklarer Erik.

Kollegaen Evald er middels fornøyd med å vente på den engasjerte kameraten sin:

– Vi kan ikke rydde alle benkene i Oslo, sier han.

– Joda, det kan vi! svarer Erik mens han feier benkene i Spikersuppa med et smil om munnen.

Erik Hamilton Miller (t.v.) er tidligere vaktmester, mens kollega Evald Iversen pleide å være maskinfører på Hotel Continental.

Klær under isen

Den norske våren kan som kjent være uforutsigbar. I går var gatene tørre, og karene fikk nok å gjøre. Søppelsekken var stappfull da de trillet den tilbake til startstedet for å avslutte dagen og hente ut lønna si.

– Her var det mye søppel i går, oh my god. Snøen hadde tina, det brukte å være is her. Det er masse sokker og klær som dukker opp, som har ligget der hele vinteren, forklarer Evald.

– I dag er det mye vanskeligere å finne ting, du ser jo det.

Optimisten Erik ser også mot lysere dager, men setter pris på jobben sin uansett vær. Han håper også at denne lille perioden med kulde bringer noe godt med seg:

– Når det blir kaldt igjen sånn, dreper det mye mygg, så det er aldri så gærent at det ikke er godt for noe.

Mens vi går nedover Karl Johan, passerer vi Domus Academica, Urbygningen hvor Henrik Ibsen pleide å stoppe opp hver dag for å stille klokka si.

– Jeg har sagt til alle gutta at de må stoppe og se på uret, forteller Evald, mens han sjekker klokka.

I Jobb og Jobben

Plutselig kommer det en annen mann gående forbi oss med sin egen søppeltralle. Han jobber for Jobben, et tilbud fra Frelsesarmeen, som ligner i både navn og arbeidsoppgaver. Der har han jobbet i 20 år, men tidligere har han også vært innom I Jobb og forteller at det finnes noen ulikheter mellom de to tilbudene. Mens man får ukentlige utbetalinger hos Frelsesarmeen, får de som jobber for Kirkens Bymisjon betalt etter endt arbeidsdag. I tillegg kan han gå alene, mens I jobb-folka går i grupper.

Dagslønna hos I Jobb ligger på rundt 520 kroner for fire timers arbeid, og en gruppeleder tjener rundt 600 kroner. Likevel er det ikke alle som får se disse pengene. Erik forteller at han selv mottar penger fra Nav, og at de kronene han tjener gjennom I Jobb, trekkes fra Nav-utbetalingene. Han går derfor ikke noe særlig i pluss gjennom å gjøre dagsarbeidet, men han setter pris på å ha noe å jobbe for.

Gode vaner smitter over

Erik er tidligere vaktmester og har lenge brydd seg om å ta vare på miljøet. Han forklarer at vaner spres raskt, noe han har sett hos et borettslag han jobbet for. Dersom rutinene sklir ut eller fasilitetene ikke er på plass, slutter beboerne å sortere søpla si. Men dersom det er rent og ryddig, med tydelig merkede dunker for kildesortering, og man ser at naboene sorterer, tar det ikke lang til før en ny trend er skapt.

– Noen kan kanskje synes det er flaut å være den eneste som plukker og sorterer søppel i et borettslag, men det går veldig raskt før brøken er snudd og det blir flaut å kaste fra seg ting. Når det er ryddig, får folk lyst til å være ute, de får lyst til å bruke arealene.

Siden han begynte hos I Jobb har han også gjort noen endringer til det bedre selv.

– Før knipsa jeg røyken, men etter at jeg begynte å jobbe her så tar jeg av gloen og putter sigaretten i lomma. Det er en yrkesskade. Jeg har aldri vært noen tilhenger av å kaste fra meg ting på gata, men man blir mer bevisst på det. Spesielt det med sneiper.

For akkurat sneiper er det de plukker desidert mest av i løpet av en dag.

– Vi er de eneste jeg vet om som gjør noe med plast­problematikken og faktisk plukker opp det som ligger i gata, som kan bli til mikroplast.

God respons fra vestkantfruene

Det gode arbeidet gir også hyggelige tilbakemeldinger. Evald forteller at de får mye skryt, fra både eldre og yngre.

– Spesielt på vestkanten. Det var ei ung jente som kom og sa at vi gjorde en fin jobb. Det er første gang at en aldeles ung jente kommer og sier det, jeg ble helt paff.

En annen hendelse som gjorde inntrykk, var en eldre vestkantfrue «med flott sveis og fin kåpe» som sa at de gjorde en god jobb og ga Evald og kollegaene 500 kroner til kaffe og boller.

– Det er ikke så mange arbeidsplasser hvor man har anledning til å bli så skrytt av sånn som her. Det er en veldig sosial jobb, sier Erik.

Dårlige tilbakemeldinger er det lite av, han kan kun komme på én hendelse hvor han fikk streng tilsnakk etter å ha stått i veien for en dame som måtte bruke gelenderet for å gå ned trappen. Hun kjefta, sier han, men alle kan jo ha en dårlig dag.

Det er mange som setter pris på gjengen som holder gatene rene, og Erik forteller om noen av møtene som har varmet hjertet hans.

– Rett før jul var det en eldre dame som hadde strikket sokker. Hun hadde gått fra Majorstua helt ned til bunnen av Karl Johan og delte ut sokker til folk som jobba ute. Vi fikk de siste sokkene hun delte ut. Det er masse goodwill-personer, det er også en som lager matpakker og deler ut til folk som kanskje ikke har mat.

Rottereir

Vi rusler videre og ser noen flere benker.

– Jeg tenkte at jeg ikke skulle si noen ting, sier Evald, som har fått øye på benkene.

For selvsagt går Erik til verks med kosten sin så snart han får øye på de snødekte sitteplassene.

– Ja ja, jeg håpet han skulle glemme det. Men nei. Jeg går videre, sukker Evald, før han like etter biter seg merke i noen rottespor i nærheten.

– De hekkene her er hjem til rottene, hele veien bort over her er det fullt av rotter, sier han.

– Fy fader, de er svære som katter. Der borte har jeg også sett rotter, sier han og peker mot kiosken foran Nationaltheatret.

– Det er et skikkelig rottereir.

På turen gjennom Oslo sentrum byr de to karene på stadig nye overraskende historier. Idet vi går forbi Hotel Continental, et av byens 5-stjerners hoteller, forteller Evald at han tidligere har vært ansatt der i 13 år. Han jobbet på hotellet som maskinfører, og hadde ansvaret for varme, kjøling og ventilasjon. Det var mye hardt arbeid, forteller han.

Vi tar en titt i vinduene til den ærverdige Theater­cafeen, som er en del av hotellet. Evald peker forbi dresskledde menn på lunsjpause, mot noen malerier som henger bakover i rommet.

– På veggene der er det dekorert med ekte Munch. Han som startet hotellet, Boman Hansen, kjøpte det personlig av Munch, forteller Evald.

Fra slum til staselig

Erik er fra Oslo og har sett byen utvikle seg til det bedre gjennom årene.

– Oslo har blitt en mye penere by, på 70- og 80-tallet var det slum overalt. Annenhver bydel, som Kampen og Gamle­byen. Vi hadde et kvartal der jeg vokste opp som hadde gamle trebygninger hvor man kunne kjøre fingeren tvers gjennom treverket. Det bodde en gammel mann der, det var kun ett lys i et vindu i alle år, sier han.

Erik nevner også bilbyen på Ensjø, som nå er revet og erstattet med høyblokker. Det har blitt mer snasent, som han beskriver det.

På bakken foran oss ligger det en bit av et oppklippet bankkort.

– Det finner vi mye av, faktisk, sier Erik.

Alle verdisakene de finner, leveres inn til I Jobb. Dukker det opp lommebøker med ID-kort, kommer de som regel tilbake til sine takknemlige eiere. Ellers finner de alt mulig rart, alt fra smykker til sneiper, mat og emballasje.

– Trikkeholdeplasser og bussholdeplasser er helt mette med sneiper. Ved benker hvor folk sitter og spiser, finner vi gjerne søppel bak benkene, sier Erik.

Kollega Evald kommenterer at der det er en søppeldunk, finner de alltid mye søppel rundt dunkene.

Favorittruter

Som søppelplukker får man sett seg rundt om i byen. Tidligere hadde gruppelederne faste ruter, men Evald, som var gruppeleder tidligere, forteller at han ble veldig lei sitt gamle område.

–Det var ved Anker hotell. Tenkt deg å bare gå rundt og rundt og rundt det hotellet der, tre ganger i uka. Fy fade­rullan. Da sa jeg «Nå er det nok, jeg orker ikke», forteller Evald.

Etter tilbakemeldinger fra flere gruppeledere, ble rutinene endret. Nå settes de opp på ulike steder hver dag.

Eriks favorittrute går langs Akerselva:

– Der er det pent, og det er veldig mye å plukke der, så det blir ikke kjedelig. Og det er veldig betalende å gå der. Når du kommer dit, kan det være veldig mye søppel, men når du kommer tilbake er det ingenting, da er det som Amazonas der. Og så er ikke ruta for lang, det er ikke noe stress.

Evald forteller at han setter pris på å rydde T-bane-perrongene. Det er en rolig rute.

– Hæ, gjør du det? spør Erik overrasket.

– Jeg synes det er så kjedelig. Bortsett fra oppe ved Sognsvann, ved Idrettshøyskolen, for der er det masse pene jenter.

Når arbeidsdagen er over, tas søpla med tilbake til I Jobbs hovedkvarter, hvor den veies. Det kommer inn minst et tonn søppel i måneden, hovedsakelig sneiper, matemballasje og plastbiter, som reddes fra en våt skjebne i Akerselva, eller fra en framtid som mikroplast. Mange små plukk kan gjøre en stor forskjell, for jobben Evald, Erik og kollegaene gjør her betyr også mye for miljøet, for alle som går gatelangs i Oslo og for dem som ser etter en tørr benk å sitte på.

Arbeidsmoralen er høy, dagens lave temperaturer og snødekte gater til tross, og Evald er nysgjerrig på hva våren kan bringe.

– Jeg er spent. Det er garantert at den kommer. Det blir sikkert fint vær hele våren, nå.

[FAKTA]

I Jobb

I Jobb er er arbeidstiltak fra Kirkens Bymisjon og tilbyr dagsarbeid i form av gaterydding og verksted.

Faste kunder betaler for å få fasadene sine ryddet for søppel.

På verkstedet lages håndlagde produkter i glass og papir, som selges i Kirkens Bymisjons egen nettbutikk, via bedrifter og i utvalgte butikker.

Lønna utbetales hver dag etter endt arbeid og er ment som et supplement til den statlige støtten mange av de ansatte mottar.

Reportasjen sto på trykk i =Oslo nr. 5/2024.