1966 var et drittår
1966. Nå er det femti år siden. Dette året ga Høyesterett den da 17 år gamle Odd Hansen fra Oslo rett til å ha så langt hår han bare ville, uten å bli utestengt fra Teisen realskole. Les én gang til: Norges høyeste domstol måtte på banen for å bedømme om det var ok for gutter med en hårlengde over et visst antall centimeter å få lov å gå på skole. Statsmoralismen hadde et høytidsår. Boka «Uten en tråd» gjorde at politiet ransaket forlagslokalene. Forfatteren blir avslørt: Han het Jens Bjørneboe.
I 1966 var det fortsatt seks år igjen til samboerskap ble lovlig – for øvrig samme år som straffebestemmelsen for «utugtig omgjængelse mellem personer af mandkjøn» ble opphevet. Altså homofili. Det var hele 14 år igjen til 1980, da Monty Pythons film «Life of Brian» fikk forbud mot alle visninger på norske kinoer, på grunn av blasfemi. Filmen ble etter hvert forsynt med en fortekst som opplyste at Brian ikke var Jesus. Norsk historie fra de siste femti åra inneholder moralske elementer av så absurd kaliber at Nord-Koreas Kim Jong Un burde unne seg en studiereise til Riksarkivet.
Av de mer uhyggelige elementene i Norges nære fortid: Unge mødre som kom i uløkka og var nødt til å adoptere bort barnet sitt, måtte føde med laken over hodet. Slik var det fram til 1970. Den siste lobotomioperasjonen ble utført i 1974. Reimlegging av psykiatriske pasienter nådde toppen i 1977.
Norsk ruspolitikk har vært merkelig uberørt av at mye annet er myket opp det siste halve hundreåret. Fra første stund og fram til nå har en giftig kombinasjon vært løsningen: miksturen består av høy straff og manglende politisk engasjement. Prisen er at vi hvert år er i europatoppen i overdoser. Det er budsjettlotto for dem som prøver å hjelpe. Norge har fortsatt ingen overordnet politikk som peker mot varige løsninger.
Men dette året er fortsatt nytt. 1966 var et drittår. 2016 trenger ikke å bli det.
(På bildet: Politiet beslaglegger og hindrer utgivelse av Bjørneboes «Uten en tråd» i november 1966. Les mer om Norges mørke fortid: Åtte fortellinger om norsk ondskap.)
2 kommentarer
Egil Borse-Svensen
Forskningsstiftelsen Bics Historien over er ikke helt sann som mye innen norsk rettsvesen, og hadde det vært idag ville han ikke fått lov å begynne på Teisen, noe jeg tror han heller ikke gjorde da han kom lenge etter søknadsfristen. Jeg gikk på Teisen og min far var inspektør og rektor, så historien er egentlig ganske morsom; AKPML var sterke der av to årsaker, noen av de kjente gikk der, som Trond Øgrim, sønn av en motstandsmann og venn av min far fra XU under krigen. Min far, Johan (Jonas) Borse (født Borse-Svensen) satte klare grenser, politikk utenfor skolen, læring innenfor.
På en ungdomsliste fra “partiet” stod han derfor over Nixon av de som de deretter ville fjernet brutalt, ja drept, når de kom til makta, men hverken han eller senere Trond Øgrim tok det så alvorlig som i våre dager. Det var tid for forsøksgymnasiet med nye tanker andre steder i byen. Takket være grensene, fikk miljøet utfolde seg uten de problemene enkelte fikk andre steder, der man venstreradikale ble trakkasert på skolen. Det slapp disse med klar beskjed fra min far. Skole var skole og ikke politisk.
Nevnte Hansen ble observert mens han sneipet sigaretten arrogant i dørkarmen gikk inn og forlangte å begynne. Min far ga han det vanlige oppdragende råd;
“Gå hjem, vask og klipp håret (og se ordentlig ut) og kom tilbake så skal vi se, for søknadsfristen er over.” Dette ble så et voldsomt uvær da det kom i Dagbladet og NRK, der andre svarte for skolen og de var mer runde, men klart hadde andre politiske føringer, og det samme argument ble så brukt da som SV og RV nå bruker på hijab og niqab og burka; “Læring betyr kommunikasjon med elevene og dekker man hele ansiktet, kan man ikke kommunisere og ikke lære ungdommen noe. Man ser ikke om de mottar eller forstår”.
Godt år 2016, Egil Borse-Svensen, Bics og Svensens Thai, Storgata 124, Porsgrunn.
Trond Andreassen
Takk for intressant info. Det kan se ut som om pressen ikke har kommet seg særlig vidre siden 1966. Fremdeles vinkles reportasjene slik at de skal passe redaktørens agenda.