Lars Aarønæs og Leif Høel/ Norsk Folkemuseum (Foto)" />

2 kommentarer

  • Egil Borse-Svensen

    Forskningsstiftelsen Bics Historien over er ikke helt sann som mye innen norsk rettsvesen, og hadde det vært idag ville han ikke fått lov å begynne på Teisen, noe jeg tror han heller ikke gjorde da han kom lenge etter søknadsfristen. Jeg gikk på Teisen og min far var inspektør og rektor, så historien er egentlig ganske morsom; AKPML var sterke der av to årsaker, noen av de kjente gikk der, som Trond Øgrim, sønn av en motstandsmann og venn av min far fra XU under krigen. Min far, Johan (Jonas) Borse (født Borse-Svensen) satte klare grenser, politikk utenfor skolen, læring innenfor.
    På en ungdomsliste fra «partiet» stod han derfor over Nixon av de som de deretter ville fjernet brutalt, ja drept, når de kom til makta, men hverken han eller senere Trond Øgrim tok det så alvorlig som i våre dager. Det var tid for forsøksgymnasiet med nye tanker andre steder i byen. Takket være grensene, fikk miljøet utfolde seg uten de problemene enkelte fikk andre steder, der man venstreradikale ble trakkasert på skolen. Det slapp disse med klar beskjed fra min far. Skole var skole og ikke politisk.
    Nevnte Hansen ble observert mens han sneipet sigaretten arrogant i dørkarmen gikk inn og forlangte å begynne. Min far ga han det vanlige oppdragende råd;
    «Gå hjem, vask og klipp håret (og se ordentlig ut) og kom tilbake så skal vi se, for søknadsfristen er over.» Dette ble så et voldsomt uvær da det kom i Dagbladet og NRK, der andre svarte for skolen og de var mer runde, men klart hadde andre politiske føringer, og det samme argument ble så brukt da som SV og RV nå bruker på hijab og niqab og burka; «Læring betyr kommunikasjon med elevene og dekker man hele ansiktet, kan man ikke kommunisere og ikke lære ungdommen noe. Man ser ikke om de mottar eller forstår».
    Godt år 2016, Egil Borse-Svensen, Bics og Svensens Thai, Storgata 124, Porsgrunn.

    • Trond Andreassen

      Takk for intressant info. Det kan se ut som om pressen ikke har kommet seg særlig vidre siden 1966. Fremdeles vinkles reportasjene slik at de skal passe redaktørens agenda.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *