Helten min er en lege
Den 25. september feiret jeg ett år uten heroin. Jeg går på metadon, og kan takke én person for at jeg lever: Sverre Eika. Han er lege på 24SJU, et døgnåpent tilbud for rusavhengige i Oslo. De har liten plass, men det er noe av det beste som har skjedd i byen. Og legen er supermann. Han gjør det som egentlig krever femten leger – hele tiden.
Hva skjer den dagen han forsvinner? Det skremmer meg. Jeg vet ikke om noen andre som har den kapasiteten. Han har nesten en sjette sans når det gjelder rusavhengige. Jeg tror han kan se om vi snakker sant. Han er ikke interessert i papirer, så lenge man snakker ærlig til ham. Til sosionomer sier jeg alltid det de vil høre. Til Sverre kan jeg si det som det er, og det er helt greit.
Sosionomer har ikke peiling på medisiner. De er lette ofre for PR. En delegasjon drar til Australia og ser på nye medikamenter. Da kan jeg love deg at det kommer en ny trend til Norge. Plutselig er det Suboxone som gjelder. Så varer det noen år, og så slutter man å snakke om det, for da kommer en ny «vidundermedisin».
Jeg har prøvd alt. Ingenting fungerer for meg, unntatt metadon. Jeg var faktisk motstander av metadon. Jeg var hundre prosent innstilt på å dø. Vinteren 2014 hadde jeg fire overdoser. En gang kjøpte jeg metadon på gata og tok 420 milligram. Det er ekstremt mye når du ikke går på det. Jeg tror 100 milligram kan ta kverken på et vanlig menneske.
Jeg gikk på heroin, men jeg hadde prøvd metadon noen ganger for å få pause et døgn eller to, og slippe stresset. (Metadon har lengre virketid enn heroin, red. anm.) Denne gangen ville jeg bare dø. Jeg valgte metadon fordi en overdose av det gjør det vanskeligere å holde deg i live. Halve natta fikk jeg sprøyter med motgift.
Plutselig begynte alt å ordne seg. Folk rundt meg begynte å bry seg, og jeg fikk en ruskonsulent. Jeg gikk til 24SJU og ba om hjelp for første gang på lenge. Det tok ti dager før jeg fikk vite om Sverre Eika.
LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) har stort trykk. Sverre korter ned ventetiden med flere måneder. Han gir oss medisin til LAR finner ut om vi trenger medisin. Når LAR finner det ut, er vi kanskje ikke motiverte og mottakelige lenger. Det kan ta år til neste gang. Sverre fanger oss opp direkte. Det begynte som et prøveprosjekt.
Sverre Eika endrer Norge. Andre leger kan prøve seg på det samme. Om de klarer bare en tiendedel, så redder de mange liv. Vi er mange som lever takket være Sverre. Jeg føler meg trygg på at jeg kan kontakte ham og få ting ordnet.
Jeg kan snakke med ham om alt. Jeg tror han er fri for fordommer. Jeg har aldri sett ham i hvit frakk. Jeg har aldri følt meg mindre verdt enn ham. I år har jeg hatt det bedre enn noen gang før i mitt liv. Jeg vet at jeg skal bli ferdig utredet og få hjelp.
Jeg vil leve, og det er Sverres fortjeneste.
Fortalt til Kari Bu. Teksten sto på trykk i Erliks julebok 2015. Les også vårt portrettintervju med Sverre Eika fra mai 2015.
8 kommentarer
Ivar aa
Kynisk dritt sekk lege må jo bare være et troll… Ingen kan ha det så vondt med seg sjæl som den personen gir utrykk for. Uansett om det ikke er noe trolling så syntes jeg så uhorvelig synd på deg og dine nærmeste.. Måtte … forby at du har eller noen gang kommer til og få noe Atomavkom..
Per
Fantastisk mann!!! Kjør på!
Preben Andersen
Takk for at du delte<3
Kynisk Drittsekklege
Hadde du møtt meg som fastlege, ville du ikke fått en dritt, Lucas. Det er ikke fordi jeg mener du bare kan skylde på deg sjælv for tingenes tilstand. Tvert imot, jeg har ingen mulighet til å beholde et snev av redelighet ved å påstå at noen har skyld for noe som helst, til syvende og sist er vi bare en haug med atomer, og enten det makroskopiske resultatet av hva atomhaugen vår er og gjør er tilfeldig, eller determinert, så forblir skyld et utilstrekkelig forklaringskonsept. At dumme mennesker allikevel er overbevist om skyld, har nok rent psykologisk med at vi mennesker har et grunnleggende behov for å gi mening til tilværelsen vår, og om vi kan skyve ulempene og ubehaget på noen andre, så føles det bedre.
Nei, jeg vil ikke gjøre en dritt for deg, fordi jeg ikke har noe å vinne på det. Generelt sett, så er mennesker villig til å ta på seg ansvar uselvisk for andre, hvis de både har en samarbeidsvillig og pro-sosial livsstrategi, og føler seg del av et fellesskap som de opplever som godt. Jeg har så negativt syn på samfunnet basert på egne erfaringer, at jeg ikke er villig til å risikere noe som helst for at folk i samfunnet skal få det bedre, om jeg ikke har fordel av det selv.
Så da blir alt et spørsmål om risiko. Og her er det jo slik at man ikke kan vite hva man risikerer. I Norge fins det ikke rettssikkerhet for leger. Legene mister lisensen utenfor domstolene, av byråkratiske organer. Man får kun se eksempler av avgjørelser på helsetilsynets hjemmesider. Det er byråkrater som bestemmer hvordan man skal få lov til å bruke medisiner, og for hvilke tilstander. Off-label use er alltid sketchy.
I tillegg så er det lite å tjene på deg som klient. Jeg får penger for å ha deg på lista mi, jeg får penger for tidstaksten, men jeg får like mye penger av å ha en student der, eller en pensjonist. Konsultasjonene er i gjennomsnitt enklere, og andre pasienter har mindre psykiske problemer enn dere lucaser. Det jeg gjør, det er å selektere klientellet mitt. Jeg behandler dere Lucaser som dritt, slik at dere går til en annen. Du får ingenting, og om du skal ha noe, så skal du bare få helt standard behandling. Da slipper jeg å sette meg inn i ting man ikke får noe erfaring med, som buprenorfin, metadon, bla bla.
Derfor vil du aldri få noe respekt hos meg.
Du vil aldri få noe ekstra hos meg.
Om du dør på gata, så tar jeg null skyld for dette (jeg er bare en haug atomer, akkurat som deg)
Andre leger i Norge har forsøkt seg på Sverre-Eika varianten.
Det er ubehagelig når man blir gransket av fylkeslegen og risikerer å bli fratatt levebrødet uten å ha noe annet å gå til.
Det er et paradoks at samfunnet straffer uselviske leger.
Jeg har i hvert fall ikke tenkt å være grei og empatisk, for så å få livet mitt ødelagt av samfunnet. Hva har samfunnet gjort for meg for å kunne avkreve meg et sånt offer?
Så nei, Lucas. U can fuck off. Og jeg kan slippe å bekymre meg for konsekvensene av kontorbesøk fra sånne som deg.
fennn
Kan jeg spørre hvorfor du ble lege hvis du har så liten interesse i å hjelpe andre? Hva er poenget med å dra noen som åpenbart har hatt det helt jævlig lengere ned?
Jeg vet at du føler deg intelligent og overlegen når du skriver kommentarer som dette, har følt det sånn selv før.
Det er riktig at vi bare er en klump med atomer, men det er dessverre sånn at vi bare eksisterer én gang. Hvis du skal ha en så negativ holding til dine medmennesker og samfunnet vi lever i, er det svært lite du får ut av livet.
Lykke til, vi møtes nok i kjellern.
Kynisk Drittsekklege
Spanderer burger på deg der, jeg da. =)
Jeg ble lege fordi jeg er en forfengelig og selvopptatt person, og ville ha et yrke som gjorde at folk ikke kunne behandle meg nedlatende. Jeg valgte lege, fordi jeg ikke utmerket meg nok i de fagene jeg syns var spennende på skolen, og var lei av å bli motarbeidet av autoritære drittsekklærere. Da var det viktig for meg å få høy sosial anseelse.
Det er ikke noe poeng å dra folk som sliter ned. Det er mange sympatiske folk som har møtt veggen og gått på en sprekk, og begynt med rus igjen, akkurat som du finner manipulerende jævler av noen monstre som ikke skyr noe som helst fordi rusen er nummer 1 – de etterlater seg gjerne bitre og hatefulle familiemedlemmer.
Poenget er bare at samfunnet er inrettet på å gjøre det vanskelig for narkisser. Folk bryr seg ikke, og folk har behov for å hevne seg på dem med straff. Å da skulle hjelpe som lege, det er å ro mot strømmen. Systemet er jævlig, og jeg har ingen motivasjon for å skulle jobbe mot systemet. Du er dømt til å faile. Jeg har sett kollegaer av denne helte-legen som har holdt på likedan. De må gå rundt og være redd, fordi de står i fare for å miste levebrødet sitt, de har kollegaer som dolker dem i ryggen, og byråkratfitter som står klare til hugg. Derfor er det smarteste man gjør, å gi faen. Det gjør nok de fleste leger, men de sier det bare ikke rett ut.
fennn
Syntes du ikke det er litt kult at folk tar sjansen på å få sparken bare fordi de verdsetter andres liv?
Det er sånne folk vi trenger fler av. Dessuten, hvis ingen gjør sånn som Sverre, kommer de drittsekkene som gir deg sparken aldri til å slutte. Vær glad for att det er han som tar på seg jobben som flere burde blitt med på.
Ser framover til burger ^^
bård lutro
Det var så digg å lese det her. At noen tenker å handler etter å ha hørt en rusmisbrukers ærlige ord.
Jeg var i ganske nøyaktig samme situasjon jula 2005. Hadde da ruset meg heftig omtrent i hele mitt voksne liv med heroin som hovedproblem,å var såå jævlig lei å sliten av alt. Man kommer til ett punkt som misbruker der du ikke er istand til å være politisk korrekt. Viste av erfaring at metadon ga meg pauser fra gatelivet. Alt annet var prøvd,å ventetiden og uvissheten om positiv/negativ svar på søkn. om å få metadon hadde jeg neppe overlevd hvis jeg da ikke hadde møtt en viss lege. For å bedre sjansene mine hadde jeg noen mnd. tidligere flytta fra Oslo til ny kommune,å der fikk jeg en ny fastlege. Hun avfeide ikke det jeg fortalte som vanlig manipulering fra en narkis, hun viste ikke bare medmennesklighet,men å en handlekraft jeg til da aldri hadde sett før,å som gjorde at jeg kom meg igjennom ventetiden med en viss verdighet. Jeg vil å fremheve rusteamet som sammen med fastlegen ble endel av min ansvarsgruppe. Fantastiske mennesker som tok meg på alvor. Idag har jeg ett liv, å jeg har ofte spurt meg selv i ettertid om jeg hadde flaks som helt ut av d blå møtte på folk som lyttet å forsto… Å om de ikke forsto alt,så ble jeg ihverfall møtt med en respekt jeg tidligere aldri hadde fått. Det finnes engler der ute, d er d ihvertfall ingen tvil om. Godt nytt år.