-
I trappa: Torper’n
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen snakket vi med Svein Erik «Torper’n» Torp. Tekst og foto: Even Skyrud Heisann, Torper’n! Har du funnet ut hva du vil snakke om? – Det jeg brenner mest for nå, er Løkka. Skjønner, men jeg tror du må presisere hvilken løkke det er snakk om. Vi har lesere utenfor hovedstaden. Vi har Lassonløkka, Rodeløkka, Ruseløkka, Bolteløkka … – Ja vel, da. Grünerløkka. Det er jo ingen som kaller den det lenger. Jeg har hatt lyst til å bo der i over 15…
-
Flokkdyr på flere scener
Tuva Syvertsen trives best som lagspiller, enten det er i band, på fotballbanen eller nå i et teaterprosjekt. I godt selskap er ingen læringskurve for bratt for den arbeidssomme artisten. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Haavik Skjærseth Det skal jeg i hvert fall ikke bli, tenkte Tuva Syvertsen den ene gangen hun prøvde seg som skuespiller. Det ble med tanken. Nå tilbringer hun arbeidsdagen på Torshovteatret, der vi møter henne i en haug med tau. Foreløpig er det vanskelig å si akkurat hva tauene skal brukes til. Sammen med tre skuespillere i Torshovgruppa skal hun både skape og spille teater. Stykket heter «Meliorisme» og har premiere 22. april. – Vi har ingen…
-
Hun flytter makt med kameraet
Da Monica Strømdahl sjekket inn på New Yorks billigste hotell, ble hun vitne til et parallelt boligmarked. Det skulle prege de neste 20 årene av hennes liv som fotograf og filmskaper. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Når vi tenker på hjemløshet, ser vi gjerne for oss noen som ligger utendørs i sovepose. Men de fleste som defineres som hjemløse er usynlige for forbipasserende. De sover i midlertidige boliger, som krisesentre, hospits eller på sofaen hos en venn. I USA bor mange også på hotell. Det oppdaget Monica Strømdahl da hun selv trengte et billig sted å overnatte. Vi møter henne utenfor Mela Café i Oslo sentrum, et steinkast fra…
-
Gatas ansikter festet på plater
Fotograf Nora Nystuen foreviger gatemagasinselgere med en eldgammel fototeknikk. Tekst og foto: Marie KleveVåtplateportretter: Nora Nystuen – Vanligvis hater jeg å bli tatt bilde av, men det der … Ti av ti! sier Lars Bele. =Oslo-selgeren har nettopp kommet ut av det midlertidige mørkerommet som fotograf Nora Nystuen har installert på bakrommet i =Oslos salgslokale. Det er tidlig morgen en tirsdag i midten av november, og Nora har tatt turen fra Trondheim til Oslo for å ta noen helt spesielle bilder av Lars og andre gatemagasinselgere. Fire svære lamper står dandert rundt en mørk lerretsvegg. I midten står et stativ med det som ser ut som et eldgammelt rødt trekkspillkamera.…
-
I trappa: Kim
Tekst og foto: Even Skyrud Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne måneden har vi snakket med Kim. Hei, Kim. Hva ønsker du å snakke om i Trappa i dag? – Det er så mye å velge mellom. Det jeg kanskje tenker mest på om dagen, er at jeg har tatt opp skolegangen min igjen i en alder av 48 år. Ikke dårlig. Hva studerer du? – Jeg har tatt opp fag fra videregående for endelig å få artium. Så er planen å starte på psykologistudiet. Så bra. Hvorfor psykologi?…
-
En Oslo-historie for en ny tid
Sanne Kvitnes har vært klar for rollen som Hønse-Lovisa helt siden hun stjal en «Ungen»-DVD fra biblioteket på ungdomsskolen. Tekst: Marie KleveFoto: Leikny Havik Skjærseth Jeg stjal den ikke, da, for jeg betalte boten. Men det var en planlagt bot, for å si det sånn! sier Sanne Kvitnes og ler. Hun har nettopp fortalt om sin egen ungdomsforelskelse i Oscar Braatens «Ungen», som nesten gjorde henne til tyv. Da hun fikk kloa i musikalversjonen på DVD, var det ikke snakk om å levere den tilbake til skolebiblioteket. – Jeg har hatt et langt kjærlighetsforhold til denne musikalen. Den viser hvor viktig det er å ha et fungerende samfunn og ta…
-
Fra postbønder til pakkeautomater
For 379 år siden fikk Norge et organisert postvesen. Det har bundet landet vårt sammen gjennom farefulle reiser, håndskrevne aviser og dårlig innpakket fisk.Tekst: Kari BuFoto: Norges Postmuseum Etter morgenstellet i fjøset går han ut på tunet og tar imot postsekken. Den er litt tyngre enn sist, og han kjenner vekta dra i skulderen idet han løfter den over ryggen. Bonden vet ikke hva som står i brevene, bare at de skal videre. Han tar sekken på ryggen og setter av sted over myra, der bakken gir etter for hvert steg. Skoene er tunge av vann før han er halvveis. Da det norske Postverket ble opprettet i 1647, var det…
-
Romantikk uten panikk
I sju år har hun laget podkasten «Singelkrisa», men Marie Jacobsens singelliv er alt annet enn stusselig. Hun har sluttet å tvinge seg selv til å følge oppskriften på voksenlivet. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth – Jeg blir eldre og eldre, mens de som bor i Trondheim blir yngre og yngre. På slutten bodde jeg i kollektiv med ei på 22, sier Marie Jacobsen. 37-åringen bor ikke lenger i kollektiv, men selv om hun nå har kjøpt egen leilighet, har hun ikke blitt noe A4-menneske. Mange trøndere kjenner henne fra Adresseavisas magasin trdby, som i flere år omtalte hver eneste episode av podkasten hennes. I fjor flyttet hun til…
-
I trappa: Helge
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. I januar snakket vi med Helge, som er ganske fersk som =Oslo-selger. Tekst og foto: Marie Kleve Hei, Helge. Hvordan har du det i dag? – Jeg har det veldig bra. Jeg gleder meg alltid til å gå på jobb, for jeg møter så mange der ute som er blide og høflige, særlig der jeg skal stå i dag, og det er så deilig. Hva har du lyst til å prate med meg om? – Jeg kan jo si litt om grunnen til at…
-
Norske hjem gjennom 200 år
På 1800-tallet stimlet familien sammen på kjøkkenet. Etter hvert ble stua lunere, og tv, teak og tenåringsrom inntok hjemmene. Stat og kommune hjalp til med å bygge landet, før den norske boligsektoren ble en av Europas mest markedsstyrte.Tekst: Kari BuFoto: Leif Krohn Ørnelund / Oslo Museum Hadde du gått inn i et norsk hjem på 1800-tallet, ville du først kjent lukta. En blanding av vedrøyk, kål og våte klær som hang til tørk. På denne tiden hadde ikke et vanlig hjem sentralfyring eller ovn i alle rom. Ildstedet eller jernkomfyren på kjøkkenet kunne være eneste varmekilde. Her oppholdt familien seg mest, særlig om vinteren. I de første tiårene av 1800-tallet…
