-
=OSLOSPELET «Et sted å være»
Velkommen til en forestilling om Oslos rusmiljø fra 1960-tallet til i dag I 2005 ble den aller første utgaven av =Oslo gitt ut, og siden da har =Oslo vært et talerør og en arbeidsplass for mennesker som lever på utsiden av storsamfunnet. Vi feirer 20 års-jubileet med et spektakulært utendørs spel i Vaterlandsparken, der byens rushistorie blir fortalt av mange av dem som er og har vært en del av den. Både på og bak scenen står en blanding av =Oslo-selgere, =Kaffe-baristaer, scenekunstnere og mange andre med en tilknytning til Oslos rushistorie. Det blir gatekamper, drittkasting, og liveband, men først og fremst kjærlighet! Et sted å være er fortellingen om Rikke og…
-
I trappa: Hildegunn
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen tok vi en prat med Hildegunn og podkasten hun nylig deltok i. Tekst og foto: Even Skyrud Hva har du lyst til å snakke om i dag da, Hildegunn? – Det må jo bli at jeg er med i nye episoder av podkasten «Skuddet på Toftøy». Forrige gang de lagde pod om historien, var jeg bare med som en anonym skikkelse, men nå snakker jeg. For de uinnvidde: Hva handler dette om? – Kompisen min Sindre ønska seg så veldig en båt…
-
Fattige, forfulgte og forhatte
Romer kom til Norge allerede på 1800-tallet, men først etter 1905 ble de ansett som et stort problem. Siden har stemningen snudd flere ganger, anført av media. Tekst: Kari BuFoto: Anno Musea i Nord-Østerdalen Sent på 1800-tallet rullet vognhjul over norske landeveier, tynget ned av eiendeler. Små grupper av de som da ble kalt sigøynere slo leir i utkantene av byene, langs elvebredder og ved gamle handelsruter. Der tilbød de håndverk, musikk og tjenester. I Romania hadde romer levd som slaver i 500 år. Etter slaveriet sto de uten jord eller eiendeler, og mange forlot landet. Den norske rombefolkningen har opphav fra det tidligere fyrstedømmet Valakia i Romania. De må…
-
Satte sjansen i mål
I flere tiår var livet preget av rus og hverdager uten mening. Så tok Bjørn Forsberg en telefon som endret alt. Det som startet med fotballtreninger for gatelaget i KFUM Oslo, utviklet seg til en jobb, et fellesskap – og en ny sjanse i livet. Tekst og foto: Morten Lauveng Jeg hadde ingen plan da jeg ringte Gatelaget, men har alltid likt fotball – så hvorfor ikke? Arbeidsmessig tenkte jeg at løpet var kjørt, men jeg trengte noe å gjøre og orket ikke mer av livet jeg levde. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle begynne å jobbe her, sier Bjørn Forsberg (58). I gatelagsfotballen er overgangsmarkedet alltid åpent, og klubbene…
-
Klar for motsatt klassereise
Nesten ingen biskoper går av før de pensjonerer seg. Vi har fulgt Kari Veiteberg fra kongelig kortesje før jul til en helt ny hverdag som gateprest. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Da dette intervjuet starter, er Kari Veiteberg en stjerne vi bare får se på avstand. Det er en drøy uke til jul, og politihunder omringer Oslo Domkirke. Vi slipper inn i sakristiet, der en NTB-fotograf må legge fra seg to store sekker for gjennomsnusing. Hunden virker så interessert i bagasjen at vi holder pusten, men den gjør nok bare en grundig jobb. Hunden finner ikke noe mistenkelig. I gangen kommer tidligere biskop Andreas Aarflot (96), mannen som forrettet da…
-
I trappa: Reidar
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi snakket med Reidar. Tekst og foto: Even Skyrud Hei, Reidar. Du virka litt irritert her rett før vi satte oss ned? – Nei, jeg er ikke irritert. Eller, jo. Jeg er irritert på Nav, men det er ikke det jeg skal snakke om nå. Nå kom jeg på at du har vært med her i Trappa en gang for noen år siden. Da snakka du om hvor irritert du var på bussene i Oslo. – Ja, men dem kan du…
-
Biblioteket som ble bydelsstue
Biblioteker er ikke hva de en gang var. På Deichman Stovner er det viktigere for folk å møtes enn å låne bøker, og vi treffer langt flere unge gutter enn middelaldrende «kulturkjerringer». Tekst: Kari Bu og Even SkyrudFoto: Leikny Havik Skjærseth Det å gå inn døra til Deichman Stovner er litt som når ungene i C.S. Lewis-bøker oppdager at det finnes en hemmelig portal inn til eventyrlandet Narnia gjennom et gammelt klesskap. Tar du ikke referansen, må du gjøre som oss og ta turen til biblioteket. Eller se for deg at du i det ene øyeblikket er omringet av hvitt lys, hvite flater, glass, Clas Ohlson og Cutters, og så…
-
De gamle er eldst
På internett lokkes unge til å følge drømmen om å stå kortest mulig i jobb. Møt tre personer godt over pensjonsalder som vil jobbe til de stuper – fordi de elsker det. Tekst: Kaia EriksenFoto: Leikny Havik Skjærseth – Jeg står godt, men det finnes en godstol her for de som måtte ønske det, for eksempel de ammende, sier Vivi-Ann Mauseth (74). Hun står bak disken i butikken sin, Leker og mer, i Ullevålsveien i Oslo. Stolen hun snakker om er en retro kurvstol med røde puter. Den har vært med Vivi-Ann i 16 år, like lenge som hun har drevet butikken. Det startet på Årvoll i Oslo, via Bergen…
-
I grenseland
I grenselandet mellom by og land finner vi en barnevernsinstitusjon for ungdom som sliter med rus. Vi er i grenselandet mellom barnevern og rusfelt, mellom barn og voksne. Tekst: Guro Kulset MerakeråsFoto: Glen Musk Artikkelen er støttet av stiftelsen Fritt Ord Hjertelig velkommen! Daglig leder Jannicke Bergsaune etterlater ingen tvil om at døra på Kvamsgrind er åpen for gjester. Det er ingen selvfølge. Da ledelsen planla ombygginga av den nye barnevernsinstitusjonen i Trondheim , opplevde de at det var vanskelig å få innpass hos etablerte institusjoner som de ønsket å høste erfaringer fra. – Jeg mener denne sektoren er mer lukka enn vi trenger å være. Så lenge vi kan…
-
Ute i en vinternatt
For 33. gang stiller Tyrili Frankmotunet til start i Femundløpet, et av Norges tøffeste hundeløp. Vi har fulgt forberedelsene i hundegården, kjent på nervene før start og opplevd den etterlengtede målgangen – gjennom dager med lite søvn, men mye mestringsfølelse. Tekst og foto: Morten Lauveng Fire ferske deltakere har tilbakelagt 200 kilometer – en distanse tilsvarende Oslo–Lillehammer – på rundt 24 timer. Selv om distansen er omtrent den samme, er løypa langt fra like tilrettelagt som en firefelts motorvei. Løypa går over høyfjell og vidder, gjennom skoger og langs vassdrag. Det er et krevende terreng som skal krysses, med bratte stigninger, skarpe svinger og værutsatte partier – på en slede…
