-
Fra jazzbandskrammel til videovold
Tekst: Kari BuFoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / Digitalt Museum På 1900-tallet ble ungdom noe man bekymret seg for, enten de likte jazz, røyka hasj, hadde sommerjobb eller så på video. Da dikteren Henrik Wergeland levde i første halvdel av 1800-tallet, var det enda lenge til norske tenåringer fikk sin egen kultur, enten de var fattige eller rike. «En embetsmann på Henrik Wergelands tid hadde helskjegg og var en autoritet når han var 19 år, men da hadde han kanskje også begynt med latin i 4-årsalderen.» Det skriver Eva og Odd Nordland i boka «Ungdom og samfunn» fra 1971. På Wergelands tid ble ungdom regnet som voksne når de ble…
-
Klar for å sette inn støtet
Alto Braveboys joviale sjargong er godt kjent for det store nettverket hans i Gamle Oslo, og sammen har de skapt et unikt aktivitetstilbud for unge. Nå må ungdommen reddes fra fatale følger av korona-nedstenging, mener han. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth – Hva er greia med sånn portrettintervju, og hvorfor i all verden er dere her? spør Alto Braveboy. Han møter oss i Oslogata, etter å ha blitt overtalt til et intervju han egentlig ville trekke seg fra. Hjertebarnet hans, Gamlebyen sport og fritid (GSF), startet med en skatepark for ungdom for over 20 år siden. Siden den gang har tilbudet vokst seg så stort at vi trenger profesjonell…
-
Beinhard ungdom i blokk
Når drabantbyer bygges ut, tar det rundt 15 år før de beskyldes for å forderve ungdommen. Vi drar tilbake til forrige århundre for å finne ut mer om både reelle og overdrevne drabantbyproblemer. Øyvind skulle bare ut og kjøpe melk. I 2021 kunne det blitt en klikkbar nettsak, men da Øyvind Holen ble slått ned på vei til nærbutikken på Lindeberg i Oslo på 1980-tallet, nådde det aldri media. Da han dagen etter kom med blåveis til Haugerud ungdomsskole, var plutselig de tøffeste guttene interessert i ham. I dag er Øyvind aktuell med «Getto: en historie om norske drabantbyer», en bok som også er en viktig kilde i denne artikkelen.…
-
Helt(er) uten skam
Christian René Wold gikk fra et tungt kriminelt miljø og fengsel til skolebenken. Da han var ferdig utdannet sosionom, ble leiligheten hans igjen fylt opp av kriminelle, de fleste av dem var under 15 år gamle. For Oddvar Kosior (21) og de andre ungdommene ble møtet med Christian et vendepunkt. – Også har du de som driter i alt. De som ingenting betyr noe for lenger. De er ikke så mange, men det er de farlige. Det er flere av dem i Oslo nå, enn da jeg var 13. Oddvar kunne godt vært en av dem han her snakker om, mener han. Det er bare det at han ikke orker…
-
Det er totalt absurd i ettertid at vi faktisk diskuterte dette
Sosionom Anna-Sabina Soggiu opplever at kriminalisering av unge med rusproblemer gjør det vanskeligere å hjelpe dem. Da jeg begynte i rusomsorgen tidlig i 20-åra diskuterte vi om utdeling av sprøyter økte rusbruk og om vi da var med på å legitimere og oppfordre til bruk. Mens jeg skriver dette lurer jeg på om hukommelsen spiller meg et puss, for det er totalt absurd i ettertid at vi faktisk diskuterte dette. At det å tilby reint injeksjonsutstyr, så mennesker skulle slippe smitte og betennelser, skulle være noe annet enn et gode. Ja det er absurd! Da jeg skrev på masteroppgaven min om skadereduksjonsarbeid fikk jeg midler fra det offentlige for å…
-
Hvordan skal vi forholde oss til cannabis?
«Vi må snakke mer om cannabis», skrev rusforsker Willy Pedersen i Aftenposten i sommer. Herved tar vi oppfordringen. For ti år siden ble professor Willy Pedersen kontaktet av en sentral norsk politiker. Politikeren ville vite hvem som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Pedersen fortalte om helt ulike brukere: På den ene ytterkanten en nokså forkommen gruppe mennesker. Disse er ofte oppvokst under vanskelige forhold. De bruker som regel heroin i sprøyte, er utsatt for overdoser og har dårlige levekår. Dette dreier seg kanskje om ti tusen personer. På den andre ytterkanten finner vi dem som bare bruker cannabis. Disse fins det omtrent 100 000 av. Mange av dem har høy…
-
Apatien er vår verste fiende
Khamshajiny «Kamzy» Gunaratnam (29), varaordfører i Oslo Jeg svømte fra Utøya, mens de som sto igjen på berget bak meg ble skutt. Jeg kunne sove litt lenger den morgenen. Oslo-laget hadde blitt danket ut av fotballturneringen vår. Jeg var litt deprimert over det. Men jeg trengte i hvert fall ikke å stå opp tidlig for å heie. Jeg hadde akkurat gått av som leder for AUF i Oslo, og satt i sentralstyret. Som 23-åring var jeg blant de eldre på sommerleiren på Utøya. Jeg startet dagen med å besøkte de politiske verkstedene. Etterpå gikk jeg til skolestua i skogholtet sør på øya, hvor en god venn av meg snakket om…
-
Det er vondere å reise seg enn å falle
Håkon Ohlgren (48), pappa, sanger og skribent Den natta i februar. Jeg var så utafor, og veldig rusa. Det blåste, regnet og var mørkt. Jeg hadde tatt amfetamin, piller og alkohol. Forholdet til jenta jeg var sammen med holdt på å bryte sammen. Jeg var på vei opp trappa til hybelen min. Den lå i tredje etasje hos en blikkenslager i ei fin gate i Halden. Plutselig fikk jeg en følelse av at ingenting betydde noe. Det var akkurat som om noen kappet toppen av huet mitt, slik man kapper toppen av et egg, og helte ei bøtte kaldt vann ned i det. Jeg følte meg helt likegyldig. Da var…
-
Frykt lærer deg ikke å leve uten rus
Maia Szalavitz er en av USAs fremste journalister på rusfeltet. I sin siste bok gir hun glitrende forklaringer på hvorfor det ikke hjelper å straffe rusavhengige. Maia Szalavitz fikk selv store rusproblemer som ung jente. Det er 30 år siden. I boka «Unbroken brain» kombinerer hun egne erfaringer med rusforskning. Allerede som treåring fikk Maia diagnosen ADHD. I dag mener hun at hun burde hatt en annen diagnose: Aspergers syndrom. Den stemmer bedre med symptomene hun hadde. Hun trakk seg unna andre, og fordypet seg i egne prosjekter. Hun var mye mer følsom enn de andre barna. Hun ble lett overveldet. Hun prøvde å kontrollere omgivelsene sine mest mulig. Det…
-
Forsøksgym ble fritenkernes paradis
Forsøksgymnaset i Oslo oppsto for femti år siden. Skolen snudde opp-ned på forholdet mellom lærere og elever. Til og med gutter med langt hår var velkomne. Nå forteller elevene Cecilie Winger og May-Irene Aasen om skolen i sitt liv. Bli med til en tid da forholdet mellom lærere og elever kunne være upersonlig, ofte nesten hatefullt. På senvinteren 1966 satt tre ungdommer og diskuterte skolepolitikk i en kjellerstue i Oslo. Alle var skoleflinke, men samtidig lei av skolen. Hva kunne de gjøre for å skape et mer meningsfullt gymnas, som ikke drepte lærelysten? Ungdommene ville starte en skole der elevene fikk bli med å bestemme. Da trengte de voksne støttespillere.…
