«Narkotika er et begrep med forvirrende betydning,» står det på Wikipedia. Det er vanskelig å være uenig. Vi ba professor Jørg Mørland om å gjøre oss litt klokere.

Ordet narkotika stammer fra det greske narkotikos, som betyr nummende. Det er ingen definisjon, siden mange narkotiske stoffer virker oppkvikkende eller gir hallusinasjoner. For øyeblikket står over 200 stoffer på den norske narkotikalisten. Hvilke stoffer som anses som skadelige og forbys har variert gjennom historien. I 1887 brukte en engelskmann gjennomsnittlig en mellomstor dose med morfin i uka. I 1880 hadde den amerikanske staten Iowa 3000 opiumsbutikker. I 1898 lanserte legemiddelfirmaet Bayer en stor reklamekampanje for vidundermedisinen heroin, og før 1903 innehold Coca Cola kokain. På norske apoteker ble cannabis solgt lovlig fram til 1965, som middel mot søvnløshet, nervøsitet, astma og diverse smerter.

På 1960-tallet ble hallusinogene stoffer populære i hippiebevegelsen, og amerikanske myndigheter slo hardt ned på bruken. De fleste narkotiske stoffer ble opprinnelig brukt som medisin, og noen brukes fortsatt. En del rusmidler unnslipper betegnelsen narkotika, men både koffein, tobakk og alkohol er historisk blitt strengt regulert. I dagens Norge regnes khat som narkotika, i England selges det på torvet som grønnsak. Vi besøkte Jørg Mørland, professor i farmakologi, for å bli klokere på hva narkotika egentlig er.

– Det er et godt spørsmål, sier han når vi har sjekket omhyggelig inn på Folkehelseinstituttet. Først senere skjønner vi at sikkerheten skyldes alle stoffene som fins i laboratoriene. Riktignok bare i små analysemengder.

– Vi som jobber med det bruker nesten ikke ordet narkotika. Vi kaller det rusmidler. Det dekker både legale og illegale stoffer, og en del medikamenter som kan gi rus. Narkotika som ord kan brukes veldig snevert om heroin og heroingruppen, fordi de gir søvn. Noen bruker ordet om alle stoffer som er ulovlige. Her er det ikke kjemiske fellestrekk. Men alt vi kaller rusmidler virker på visse områder i hjernen, hvor du ikke ser virkning i samme grad av andre medikamenter. Rusmidler er dermed en mye videre gruppe enn det som populært kalles narkotika.

– Hvorfor kaller vi ikke alkohol og nikotin for narkotika?
– Det kan du lure på. Alle rusmidler har de samme basaleffektene. Ved gjentatt bruk bygger du om hjernen littegrann, og får lyst til å bruke dem igjen. Det gjelder i høyeste grad alkohol, og nikotin er blant de aller mest avhengighetsskapende stoffene. Kaffe er på grensen av hva vi kan kalle rusmiddel, men er vi vidtfavnende, tar vi det med.

Hva er forskjellen på heroin og metadon?
– I prinsippet er det ingen forskjell på hvordan metadon, heroin og subutex virker på hjernecellene. Alle er opiatlignende stoffer. Forskjellen er at metadon og Subutex nå er ledd i et program hvor du også skal rehabiliteres. Rehabiliteringen er det viktige her. Men det ideelle ville jo vært å trappe ned bruken av stoffer. Så langt skjer ikke dette. De som begynner på metadon bruker det i lange tider.

– Er det stor forskjell på å gi metadon og heroin på resept?
– Metadon tas gjennom munnen. Dermed stiger stoffets konsentrasjon i hjernen saktere, men nok til å blokkere abstinenser. Heroin kan tas i sprøyte. Dermed opprettholdes kick-effekten med rask konsentrasjonsøkning. Folk som har et langtkommet heroinproblem får i noen undersøkelser bedre resultater av kontrollert heroinbruk enn av metadon og Subutex. De fungerer sosialt bedre om de får heroin 3-4 ganger om dagen av en doktor eller sykepleier, og kan leve like greit som metadonbrukerne. Så spørs det hva man ønsker på lang sikt. Hvis du fortsetter å injisere heroin, er det jo vanskeligere å komme ut av vanen.

Hvorfor begynner folk på heroin igjen etter avrusning, abstinensene er jo borte?
– De er ikke kvitt selve grunnendringen i hjernen. Det tar nok mange år. Du ser det på folk som slutter å røyke sigaretter også, de sprekker så det suser. Hjernen er fortsatt litt ombygd i sine motivasjons-, belønnings- og feilkontrollsystemer. Du er ikke slave av dette, men hvis omstendighetene blir for ille og motstandskraften bygges ned, kommer sprekken. Det fascinerende er at mye av dette er ubevisst. Du kan ha hatt et avhengighetsproblem og sluttet. Så kan du passere en person på gaten som du ikke en gang kjenner igjen. En som du brukte stoff sammen med. Det kan være nok til å trigge hjernen.

– Har noen lettere for å bli avhengige enn andre?
– Det er nok en ulik biologisk disposisjon. Men egentlig tror jeg alle kan utvikle avhengighet om de bruker nok av stoffene på en viss måte. For eksempel er det mye lettere å bli hektet på alkohol hvis du drikker veldig fort opp til høy promille. På samme måte er det mye lettere å bli avhengig av heroin hvis du injiserer det enn hvis du røyker det. En rask og høy dose gir én type kjedereaksjon i hjernecellene. Gradvis inntak gir en annen type reaksjon. Du kan se for deg at du stormer inn i et møterom og tar styringen, eller at du gradvis og forsiktig deltar i diskusjonen. De andre møtedeltakerne vil reagere helt ulikt på deg i de to tilfellene.

– Hvordan kan dyreforsøk med rusmidler overføres på mennesker, som har et annet sosialt liv?
– I prinsippet gir kokain, heroin, cannabis og alkohol akkurat samme strukturelle forandring i dyrenes hjerne. Små forsøksdyr med dårlig hukommelse husker godt at de fikk et rusmiddel for lenge siden, og reagerer annerledes neste gang de får det.

Selve avhengigheten skyldes i stor grad stoffene selv og endringene de gjør i hjernen. Men hvordan stoffene oppleves er jo sosialt betinget og manipulerbart. Det er også vanskelig å trekke grensen mellom vane og avhengighet. Alkohol er sosialt akseptabelt, dermed har vi høyere terskel for å kalle noen avhengige.

Er heroin virkelig verdens farligste rusmiddel?
– For alle rusmidler kan man ha bruksmønstre som er helt greie. Noen røyker heroin en sjelden gang og det går bra. Det farlige ved heroin er risikoen for overdose når du injiserer. Det er kort vei mellom den dosen som gir rus og den som dreper deg. Men de aller fleste som dør av heroinoverdose har andre stoffer innabords. Rene heroindødsfall utgjør bare ti prosent. Dette gir nok heroin et ufortjent dårlig rykte. Heroin og alkohol går veldig dårlig sammen, for eksempel.

– Ville alkohol blitt forbudt om det ble oppdaget først nå i dag?
– Ja, jeg kan ikke skjønne annet. Men siden vi har lang erfaring med hvordan vi skal bruke det, og vet hva vi får på Polet, har vi mer kontroll på alkohol enn på mange andre rusmidler. Ideelt sett skulle vi jo bare hatt ett rusmiddel i samfunnet, som vi kjente godt nok til å bruke det fornuftig.

– Mange lurer på om hasj er verre enn alkohol?
– Hvis du bruker hasj 2-3 ganger i uken og sammenligner det med å bruke alkohol 2-3 ganger i uken, tror jeg du har større risiko for psykiske bivirkninger med hasj. Sammenligner du tyngre brukere, vil de som drikker få langt større organkomplikasjoner, med ødeleggelse av lever og hjerne. Kronisk alkoholbruk er nok farligere enn kronisk hasjbruk. Ved sporadisk bruk tror jeg hasj er skumlere, men det er mange nyanser her.

– Avisene skriver «drepte i narkorus,» og så viste det seg at personen hadde drukket mye alkohol i tillegg. Hva slags stoffer gjør oss mest voldelige?
– Det meste av volden i Norge begås i blandingsrus. Vi må huske at rus i seg selv er voldsfremmende, ikke bare visse stoffer. Du mister den kritiske sansen, men folks aggresjonsnivå er jo forskjellig. Noen sier kategorisk at du blir snill og god av hasj og fæl og voldelig av alkohol. Vi ser prøver fra 45 000 mennesker hvert eneste år, og vi har en del voldssaker med hasj også. Det samme gjelder bilkjøring, folk kjører aldeles bing! på begge stoffene.

– Synes du politikere har for dårlig kunnskap om narkotika?
– Av og til blir jeg overrasket når det sies ting som vitner om lite kunnskap. Er politikerne tilstrekkelig klar over den store likheten mellom alkohol på den ene siden, og såkalt narkotika og en del medikamenter på den andre siden? Det kan man undre seg over. Vi snakker om stoffer som sosialt sett er helt ulikt akseptert, men virkningen på hjernen er veldig lik. Benzodiazepin-gruppen av medikamenter kan både gi rus og være vanedannende, deriblant Valium og Sobril.

– Likevel tar mange slike medisiner uten å bli avhengige?
– De aller fleste som for eksempel får morfin mot smerter blir aldri avhengige av det. Det har også noe med settingen å gjøre. Under Vietnamkrigen var mange amerikanske soldater hekta på heroin. Så kom de hjem til USA, og avhengigheten forsvant nesten når de var tilbake i dagliglivet, i et annet miljø.

– Betyr det at vi burde gi heroin på resept, så folk får det i en annen setting enn i rusmiljøet?
– Det kan nok få en annen betydning når du tar det foran en person i hvit frakk. Men siden stoffet har den virkningen det har, er det ikke et enkelt spørsmål å svare på.

– Hva er det største samfunnsproblemet med rus?
– I Norge mener vi at 50 prosent av alle alvorlige trafikkulykker er knyttet til alkohol eller andre rusmidler. Ulykker som følge av rus er antakelig et større problem enn rusavhengighet. Hva du gjør under påvirkning av rus, har stor betydning. Du bør være under god kontroll.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo i april 2008.

Tags:
Det å lese artiklene her i nettmagasinet er helt gratis. Ønsker du allikevel å støtte magasinselgerne våre med kroner 100? Skriv ERLIKGAVE i en SMS, og sende den til 2160. Det er også mulig å gi en gave på konto: 5082 05 86570. Les mer om hvordan du kan bidra her
Det å lese artiklene her i nettmagasinet er helt gratis. Ønsker du allikevel å støtte magasinselgerne våre med kroner 100? Skriv ERLIKGAVE i en SMS, og sende den til 2160. Det er også mulig å gi en gave på konto: 5082 05 86570. Les mer om hvordan du kan bidra her Skjul denne meldingen
  • Jenny Sofie

    Tusentakk for hjelp til presentasjonen. Det var veldig mye her som jeg kunne bruke, og jeg fikk en topp karakter.

    mai 15th, 2017 8:33
    Reply
    01
  • Vaffel Huset

    tusen takk, her er vaffler :3

    februar 20th, 2017 13:39
    Reply
    02
  • Ola Norman

    dette var ikke verst tusen takk for hjelpen med leksene/presentasjoen -Hilsen Ole Norman

    februar 20th, 2017 13:37
    Reply
    05
  • Bjørn Dahl

    Grei nok artikkel hvis bare Mørland kunne holde seg til det han kan best. Farmakologi.
    Når han begynner å legge ut om de psykologiske virkningene av hasj, viser han at han henger igjen i gamle doktriner. Det er ikke vitenskapelig å påstå at det er verre for psyken å røyke hasj tre ganger i uken enn å drikke alkohol tre ganger i uken.

    Han kunne spart seg den fadesen, men han gjorde ikke det.

    mai 16th, 2016 9:58
    Reply
    06

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *