De vil starte akuttklinikk for rusavhengige

En gruppe leger og andre helsearbeidere er lei av at de rusavhengige som trenger det mest, ikke får riktig helsehjelp. Nå vil de jobbe gratis for å etablere «Gateklinikken», men Helsedirektoratet har avslått søknad om støtte til lokaler og utstyr.

Mange av de sykeste rusavhengige har store problemer med å møte på Legevakta. =Oslo har tidligere skrevet om svært syke folk som blir avvist i døra fordi personalet tror de bare er rusa. Gateklinikken vil fange opp de som faller mellom alle stoler. Det skal være en ren akuttklinikk. Du kan komme rett inn og få hjelp den dagen du ønsker, trenger eller klarer å ta imot hjelpen.

Klinikken vil avdekke helseproblemer som er vanskelige å oppdage hos rusavhengige, og finne ut hva som kan gjøres med dem. Gateklinikken skal ha vanlige legevaktfunksjoner, som behandling av skader og infeksjoner, innleggelse på sykehus og særlig viktig: oppfølging etter utskrivning fra somatiske sykehus.

En av dem som vil jobbe gratis ved klinikken på deltid, er Claus Emil Haga. Han er kirurg med spesialisering i torax- og karkirurgi. Til daglig jobber han ved Legevakt Vest. Han har mange års erfaring fra flere sykehus i Oslo-området, og har jobbet mye med rusavhengige pasienter.

– Til meg kommer disse pasientene gjerne inn i en livstruende tilstand. Jeg ser at oppfølgingen etterpå er veldig dårlig. Mange har kroniske tilstander, med alt det medfører av psykiske lidelser og selvforakt. Ofte har de komplikasjoner til at de har injisert seg i arterier, pulsårer og vener. Det er mye infeksjoner og sårproblematikk.

Haga mener allmennleger har lite kunnskap om de sammensatte lidelsene hos de mest utsatte rusavhengige. Et eksempel er sårbehandling, som denne gruppen ofte har behov for.

– Det er ikke lett å vite når et sår krever avansert behandling og når det er nok å skifte bandasje. Karkirurger er de eneste som kan sårbehandling ordentlig. Iblant er det en livstruende tilstand som krever at du steller såret snarest. Det er viktig at et trent øye kan se på det. Gateklinikken vil kunne gi avansert sårbehandling og utføre hudtransplantasjoner på stedet.

Gateklinikken vil nå rusavhengige som fortsetter å kjøpe «medisinene» sine på gata, til tross for eksisterende tilbud. Denne gruppen har for lengst fått pasientstatus, men hvordan få dem til å bli pasienter? Noen klarer ikke å ta imot vanlig helsehjelp.

Ved Oslos lavterskeltilbud møter de ofte en sosionom, men det er ikke det de trenger mest, sier Sverre Eika. Han er kjent som «de narkomanes lege». Mange =Oslo-selgere roser ham opp i skyene for hjelpen han har gitt dem.

24sju er et døgnåpent helse- og velferdstilbud for rusavhengige i Oslo som drives av Kirkens Bymisjon. Sverre Eika var med fra starten og sluttet nylig etter ti år, da det ble uenighet om hvordan stedet skulle drives videre. Eika vil nå bruke en del av tiden sin på Gateklinikken, hvis det er mulig å få den på beina.

– 24sju var som «Plata med tak over». Vi fikk inn alle fra gata, og fikk et godt bilde av hullene i systemet. Vi drev i praksis en legevakt for narkomane. Vi fikk medisinert folk med akkurat det som passet for pasienten, ofte på tvers av gjeldende regelverk, forteller han.

– Kom det en som hadde hatt hjertestans på metadon og hadde det helt jævlig på Subutex, fantes det oftest ikke noe tilbud. Det samme gjaldt pasienter som var avhengige av benzodiazepiner. Dette er systemet meget skeptisk til, så det er en medisingruppe det må tas hensyn til. Da kan det være aktuelt å skrive ut for eksempel Dolcontin og Valium.

– Stadig færre leger tør å medisinere rusavhengige utenfor LAR-systemet. De risikerer å miste lisensen sin. Men LAR synes åpenbart ikke de har ansvar for folk som går til grunne borti Brugata her.

Eika opplever at mange rusavhengige som får rett medisin fungerer helt normalt. Mange finner selv ut at de vil trappe ned på medisiner når de får stabilisert helsa og det sosiale, slik at det blir lettere å ha et meningsfullt liv. Gateklinikken tar sikte på å hjelpe pasienter med slik medisinering og behandling.

Eika og samarbeidspartnerne har søkt om penger til å starte opp klinikken, men Helsedirektoratet sa nei. Begrunnelsen var at Gateklinikkens tilbud dekkes av eksisterende tilbud for rusavhengige. Det er Eika helt uenig i.

– Da jeg jobbet ved 24sju var det uendelig pågang fra hele Norge. Nå har stedet fått et mer sosialfaglig fokus, og medisinskfaglig ansvarlig er psykiater. Den funksjonen stedet hadde er i stor grad borte. Jeg kan ikke se noen som overtar den.

–  Kommer du til 24sju i dag, får du en sosialfaglig kartleggingssamtale. Det siste du vil når du er på gata er å snakke med nok en sosionom. Du har krangla med NAV de siste 25 årene. Du har brukt sprøyter i 30 år og er blitt 55. Da må du ha medisiner. Takler du ikke metadon og Subutex eller LAR-systemet, har du ikke noe valg. Da fortsetter du «på gata», og vi vet hva det medfører.

Hildegunn Dømbe Hermansen er avdelingsdirektør for rusbehandling i Kirkens Bymisjon. Hun mener 24sju best ivaretar sitt oppdrag gjennom tverrfaglighet.

– Oppdraget til Kirkens Bymisjon på 24sju er å tilby helhetlig behandling, inkludert helsehjelp, til menneskene som oppsøker oss. På 24sju har vi en rekke profesjoner som blant annet lege, psykiater, sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger og vernepleiere.

– Vår styrke er nettopp at vi jobber tverrfaglig, noe vi har gjort siden starten. Et mål er å kunne videreføre pasienter til offentlige tiltak, og sikre at de mottar korrekt behandling hos tiltaksapparatet der de bor. Slik sikres en utsatt gruppe god og riktig oppfølging over tid, sier hun.

En av dem som mener gruppen ikke får god nok oppfølging i dag, er Stig Asplin. Han jobber som fastlege, er spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin og engasjerer seg for ruspasienter.

– Så lenge Sverre Eika jobbet ved 24sju var de en spydspiss i arbeidet med mange av de tyngste narkomane. Eika er utrolig kunnskapsrik og våger å hjelpe der andre er for feige. LAR skjuler seg bak «forsvarlighetskravet» og skyver derfor noen av de sykeste over på gatemarkedet, isteden for å gi dem medisin som holder dem friske.

–  Etter at Eika sluttet i 24sju mangler denne spydspissen i arbeidet for å hjelpe de tyngste brukerne. En legevakt for rusavhengige ville vært et viktig bidrag for å få flere bort fra det tøffe og ødeleggende gatemarkedet, mener han.

Norsk pasientforening er et lavterskeltilbud for pasienter og pårørende som opplever problemer i helsevesenet. De er særlig opptatt av å gi bistand til grupper som ikke så lett klarer å hjelpe seg selv. Rusavhengige er en slik gruppe, forteller leder Tove Hanche-Olsen.

Gjennom mange år har foreningen erfart at denne gruppen ikke får behandlingen de har behov for til sine sammensatte og ofte akutte somatiske og psykiske helseproblemer.

– Når Sverre Eika sammen med flere nå ønsker å etablere en legevakt for denne gruppen, er det et tiltak Norsk Pasientforening klart støtter. Ikke sjelden opplever rusavhengige å bli avvist når de trenger hjelp.

– Vi kjenner Eika som en lege som har gitt livsnødvendig behandling til de tyngste brukerne. Gjennom dette arbeidet har han opparbeidet en omfattende kunnskap på området. Gateklinikken er et tiltak det åpenbart er behov for.

Helsedirektoratet henviser blant annet til pakkeforløp når de mener Gateklinikken er overflødig. Med pakkeforløp skal hver pasient få sin egen koordinator. Koordinatoren skal sørge for kontinuitet i behandlingen og hindre unødvendig venting.

I 2015 innførte regjeringen pakkeforløp for kreft. Fra i år har pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer fått pakkeforløp. Claus Emil Haga synes det er en god arbeidsmetode, men lurer på om den vil fungere etter hensikten for rusavhengige.

– Jeg synes det er interessant at myndighetene bruker begrepet pakkeforløp overfor denne pasientgruppen. For meg er det åpenbart at situasjonen for en rusavhengig er mye mer komplisert enn for en kreftpasient. Forløpet involverer mange flere instanser.

Henvisning til pakkeforløp er en kommunal oppgave som i utgangspunktet forutsetter oppfølging av fastlege. Men mange rusavhengige klarer ikke å nyttiggjøre seg offentlige tjenester. En vanlig årsak til det er at de ikke er registrert bosatt i samme kommune som de oppholder seg i. Gateklinikken vil bli et tilbud for alle som oppholder seg i Oslo, uansett botilhørighet.

Hilde Meyer er en av sykepleierne som vil jobbe gratis på Gateklinikken. I likhet med Sverre Eika, har hun bakgrunn fra 24sju. Hun forteller mer om situasjonen til Gateklinikkens målgruppe.

– Mange går med brudd, sår og infeksjoner som de ikke gjør noe med. Influensa kan gjøre folk så dårlige at de ikke tåler medisinen sin. De fleste er i kortere eller lengre perioder innlagt ved somatiske avdelinger på sykehus eller for eksempel ved Gatehospitalet. Før og etter innleggelse svikter det ofte, noe som gir en svingdørseffekt.

– Det fins feltpleiestasjoner, men de utfører i hovedsak sårstell. Mange rusavhengige har store problemer med å møte på legevakt, hvor de ofte får med vektere å gjøre på grunn av atferd. Det trengs en lavterskelklinikk uten Legevaktens lange ventetid og ofte manglende forskrivning av opiater og benzodiazepiner.

Ina Roll Spinnangr er leder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, som samarbeider med teamet rundt Gateklinikken. Hun er imponert over at dyktige folk går sammen for å hjelpe en usatt pasientgruppe gratis.

– Det er en helt spesiell, kompetent gjeng som har kommet sammen her. Det er ikke bare noen folk som vil gjøre noe bra. En av legene er Lowan Stewart, som har lang erfaring fra amerikanske akuttmottak. Han har spesialisering i akuttmedisin, noe som ikke en gang fins i Norge. En tannpleier er også med. Gateklinikken er blant annet inspirert av Gatepsykologene i Danmark, der du kan komme rett inn og snakke med en psykolog uten henvisning.

Gateklinikken søkte i vår Helsedirektoratet om 1,7 millioner kroner. Pengene skulle i første omgang gå til lokaler, medisinsk utstyr og egenandel for medisiner. Klinikken ønsket foreløpig å ha åpent to dager i uka.

Det ble søkt om midler fra tilskuddsordningen «Grunntilskudd til frivillige organisasjoner som sammen med kommunene driver institusjonsbaserte tiltak for personer med rusmiddelproblemer eller prostitusjonserfaring».

Da søkerne klaget på avslaget, ble også klagen avslått. Foruten pakkeforløp, mener Helsedirektoratet at Gateklinikkens tilbud ivaretas av Frelsesarmeen, Blåkors og Kirkens Bymisjon. De henviser også til et pilotprosjekt med fokus på ernæring i lavterskel.

Spinnangr stiller spørsmål ved om pengene som deles ut er tilpasset behovene der ute. Hun mener fritidstilbud til rusavhengige er positivt, men synes det er rart når det prioriteres fremfor å tette hullene i behandlingstilbudet.

Helsedirektoratet har i år blant annet gitt støtte til Norges Golfforbund, Stiftelsen Yoga for livet og Ålgård fotballklubb. Mest penger til institusjonsbaserte tiltak fikk Frelsesarmeen (45 millioner) og Stiftelsen Evangeliesenteret (33 millioner).

Teksten sto på trykk i =Oslo oktober 2019.