Christer var helt rå

Christer var den første av =Oslo-selgerne jeg ble skikkelig kjent med. Han var også den jeg har krangla mest med, i de syv åra som er gått. Christer hadde jobba som gatemagasinselger siden første dag =Oslo åpna dørene i 2005, noe han likte å minne meg på ofte.

Han hadde også dukka opp i magasinet flere ganger enn de fleste. Til Juleboka 2010 hadde han til og med intervjua kong Harald på slottet, et intervju som senere skulle bli en viktig del av et teaterstykke på Det Norske Teateret.

Akkurat dét var jeg ikke klar over, da jeg hadde mine første fantastiske og kaotiske uker som miljøarbeider i =Oslos lokaler i Skippergata. Christer var både berømt og berykta i lokalet på den tida, men da mer som kranglefant og klagefant, sider han mange år senere villig skulle dele med det norske TV-publikummet. Siden jeg var en grønnskolling på arbeidsplassen, og også i møtet med rusmiljøet, visste han å teste både tålmodigheten og temperamentet mitt.

Det var først da jeg ble spurt om å være med som anstand, da Christer skulle delta på Debatten på NRK i mars 2013, at jeg fikk rokka ved det bildet jeg hadde av Nils Christer Modin. Min første reaksjon da jeg blei spurt, var vantro. Debatten skulle sendes live fra Litteraturhuset i Oslo, og jeg så for meg en rekke skrekkscenarier foran kamera, fra en sovende Christer til en rabiat utgave av samme mann.

Kveldens tema var om det skulle være lovlig å røyke heroin på sprøyterommene, noe daværende helseminister Jonas Gahr Støre hadde tatt til orde for i et intervju i =Oslo. Kritikken var sterk fra flere kanter. Jeg, og flere med meg, håpet at det skulle bli en bredere diskusjon om retningen i ruspolitikken.

Da Christer møtte meg ved Nationaltheatret, punktlig og opplagt, skamma jeg meg raskt over å ha vært så forutinntatt. Vi gikk rolig gjennom Slottsparken, og Christer fortalte meg hvor viktig det var for ham å stille opp på denne type ting. Han ba meg si i fra hvis =Oslo trengte noen som kunne snakke om sine erfaringer som rusavhengig til skoleklasser, studenter eller pressen. Han skulle stille opp, uansett. Dette var det han brant for, dette var hvordan han kunne bidra til noe godt, var omkvedet.

Du måtte nesten ha møtt en Christer i dårlig form eller humør for å skjønne hvor grundig forvandlingen var. I Skippergata, i dårlig form eller humør, kunne Christer få trommehinner til å sprekke, og de mest garva gutta til å rømme lokalet. Ordet «sinna» fikk en helt ny dimensjon. Men i møte med lyskastere, kamera, politikere og publikum var Christer veltalende, kvikk og morsom. Han eide rommet, rett og slett. Ikke det at han ble en annen, men han tilpasset personligheten sin til formatet. Jeg tror ikke mange i publikum husker mye av budskapet til Jonas Gahr Støre, Bent Høie eller noen av de andre politikerne på scenen, men jeg er sikker på at de husker Christer.

Det var også der jeg skjønte hva hjertesaken hans var: å sørge for at ingen av dagens barn og ungdom skulle få et liv som hans. Dette var også grunnen til at Christer ikke brydde seg om å delta i diskusjoner om røykerom, legalisering og legemidler til rusavhengige. Christer hadde levd et liv som tungt rusavhengig siden tidlig i tenårene. Han hadde nyresvikt, åpne sår på beina, og en rekke andre plager. Han hadde vært en del av det åpne rusmiljøet i Oslo, med alt det innebærer av vold, press og trusler. Ingen skulle måtte oppleve det samme. Vi må redde ungdom som styrte i den retningen, så får alt annet komme i annen rekke, var Christers budskap.

Det budskapet fikk han ut, ikke bare til klasser på besøk, men etter hvert til hele Norge, om det var som vertskap for Per Sandberg i reality-serien «Prøv mitt liv», eller som aspirerende barista i serien «Petter Uteligger – En ny sjanse». Hele veien brukte han sin egen historie, ja, nærmest sin egen kropp, for å advare unge mennesker: Dette er hva jakten på rusen kan gjøre med deg, du vil ikke leve mitt liv. Jeg er sikker på at han nådde og redda flere på den måten.

Et av de store paradoksene hos Christer var nettopp det at han brydde seg om menneskene, var glad i dem, også dem han ikke kjente, samtidig som han kunne gi inntrykk av å være eitrende forbanna på de samme. «Du skjønner ikke» var kanskje de tre ordene jeg hørte ham si flest ganger. Og når du ikke skjønte, da sa Christer ifra.

Men igjen: Når jeg hadde slått meg til ro at han ikke klarte å holde ut med andre mennesker, fant jeg ut at han var en usedvanlig gjestmild kar. Det var sjelden han ikke hadde en to eller firebeint venn boende hos seg i den kommunale leiligheten på Tøyen. Noen trengte bare tak over hodet for natta, andre ble boende i månedsvis på sofaen. Christer innrømte at han ikke var veldig glad i å være alene. Han sleit med angst, og det å ha gjester stagget det verste. Og så likte han som sagt mennesker.

Angst og redsel var nok også en årsak til at Christer kunne være så konfronterende, og virke så sint som han gjorde. Det er viktig å skjule sårbarheten når du lever på gata. Ikke vise svakhet. Men en gang vi holdt våpenhvile, og fikk snakka skikkelig sammen, innrømte han at hovedårsaken var smerter.

Det er vanskelig å ikke lange ut mot verden når smertene gnager ustanselig i bein og armer. Det er enda vanskeligere å slutte å bruke medisinen som gjør at du holder ut. Det la Christer aldri skjul på at var en evig kamp, inn og ut av institusjoner, behandling, avrusing, langtids, korttids, og så videre og videre, nærmest i sirkel. Det var noen ganger for lite og for seint, andre ganger kunne det gi et deilig avbrekk fra et beinhardt liv.

Jeg tenkte ofte at det kom til å bli godt for Christer å slippe alle smertene, den dagen kroppen hans ikke orka mer. Jeg er ikke så sikker på om han hadde vært enig. Han var en fighter, en som ikke la seg ned og ga opp.

Selv de siste månedene, hvor han var inn og ut av sjukehuset, var han den som alltid møtte på jobb. Noen ganger måtte han overtales til å komme seg tilbake i seng, for han var slettes ikke i form til arbeid. Det var ikke alltid populært. Det skjedde også at han da dro for å selge =Oslo, gjerne på favorittplassen ved Stortorvets Gjæstgiveri. Han skulle jobbe, om han så måtte slepe seg ned, og sitte på bakken med magasinene.

Nå i våres, ganske nøyaktig fem år etter kvelden på Litteraturhuset, var jeg igjen anstand for Christer. Denne gangen i TV 2s studio i Nydalen. Han og kompisen Petter «Uteligger» Nyquist var gjester på Senkveld med Thomas og Harald. De skulle snakke om =Kaffe og den nye TV-serien. Jeg satt på bakrommet og fulgte innspillingen live.

Christer Modin hadde publikum og gjester i sin hule hånd, som alltid. Han skinte nesten mer enn noen gang. Stolt, frekk og modig tok han mer eller mindre over hele showet. Ved siden av meg foran skjermen sto neste gjest, fersk Kjendisfarmen-vinner Pål Anders Ullevålseter, og måpte mens Christer skrudde opp sjarmen hakk etter hakk. Han så på meg, og sa beundrende: «Han er jo helt rå», så opp på Christer igjen, og gjentok «helt rå» et par ganger. Jeg sa meg enig.

Av Even Skyrud, miljøarbeider i =Oslo

74 kommentarer

  • Rikke Eriksen

    Savner deg hver dag. Kjære Venn… Du var unik og uerstattelig. En bit av hjertet mitt er hos deg. .
    Så mange ting vi har opplevde sammen , på godt og vondt.

    Glemmer Deg Aldri

    Sov godt og hvil deg nå, gamle ørn..

    Din venn og gatesøster Rikke

  • Gro Johnsen

    Kjære Christer, takk for alt du har lært oss!
    Må du nå ha funnet ro og hvile smertefri
    Du vil aldri bli glemt

  • Tore

    Hvil i fred. Var så heldig å fikk ta en prat med deg på Ullevål sykehus. DU var en flott kar å prate med. Takk for praten. Mvh Tore.

  • Morten

    Hvil i fred Crister. En mann med rett rygg og som turde si det han mente og stod 100% prosent for det. Norge er dessverre blitt en mann fattigere, for vi trenger ærlige mennesker som vet hva livet gir, både på godt og vondt. Alle har litt og lære der. De som bare tror Norge er så perfekt å som er så heldig og kunne jobbe betale regninger og tar det som en selvfølge å ha egen bil, hus,hage og ikke vet hva det er å ha utfordringer. Hvil i fred Crister. Du er en inspirasjon og et forbilde For de som vil ut av dritten og forsøke og få et normalt liv tilbake. Masse hilsen rusmisbruker som jobber for og få livet tilbake og ønsker å ha det!! som de fleste tar som en selvfølge.

  • Wenche

    Hvil i fred kjære Crister ❤en utrolig flott mann har gått bort himlene har fått en ny engel ❤

  • Jørn

    Det var veldig trist å lese du ikke var blandt oss lengre . Ble kjent med deg gjennom TV serien , hvor du og dine venner gjorde et sterkt inntrykk på meg og mange andre TV tittere. Det føltes nesten som en venn hadde gått bort selv om jeg aldri har møtt deg .
    Som det står skrevet om deg , var du helt rå – jeg jobber med mennesker og følte du hadde en ekstrem pondus , utstrålingen din tror jeg tror de aller fleste ble berørt av ! Veldig mange vil savne deg både av nære og fjerne venner .
    Dine venner har grunn til å være stolt av å ha vært vennen din ! Du har vært en strålende ambassadør for deg og dine i ditt miljø .

  • Therese

    Det va trist å høre at du ikke e her på jorda mer❤️ Hvil i fred, Christer.
    Du har gjort inntrykk på mange, takk for dine delinger.

  • Inger

    Får klump i halsen. Tårene renner nedover kinnene mine.
    Elsket å følge med på dere i ‘petter uteligger’. For et fantastisk program. Dere fikk vist det flotte mennesket som er bak en utrolig vond og trist fasade. Vi går alt for ofte forbi en rusmisbruker med stygge blikk eller tanker. Vi glemmer at det er vakre personer på innsiden.
    Du var en utrolig god man. Digger deg.!

    Hvil i fred

  • Glucia Pricelezz Bakkehaug

    Kjære Christer.
    Vi møttes i 92. Og blei kjærester ganske så raskt. Du var ett flott menneske du. Glemmer deg aldri.
    Vi møtes plutselig min venn ❤

  • Erik M.

    Hvil i fred Christer. Første gangen jeg møtte deg var på et tilbud til vanskeligstilte unge ved Ullevålsveien i Oslo. Jeg var bare med en kamerat som også slet med utagerende oppførsel.
    Prøver å tenke tilbake og regner med at du/dere var 12-13 år gamle. Du fremsto som en plasskrevende kranglefant med voldsomt temperament for en som ikke var vant til settingen der. Men samtidig var du en ung gutt som utviste empati med andre. Vi vokste opp i to vidt forskjellige verdener. Du ble narkoman og jeg har alltid vært avholdsmann. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor jeg lot alkoholen være og heller festet med coca-cola’n min.
    Men jeg tror nok noe av grunnen kan være små glimt i underbevisstheten, av unge gutter og jenter som dessverre strakk strikken litt for langt. Jeg har dessverre mistet gode venner fra oppveksten til rusen. Flotte mennesker som kanskje tok et skjebnesvangert valg på en fest eller for å døyve noe vondt i livet. Våre veier krysset hverandre ikke så ofte lengere, men du hilste alltid på meg når vi møttes.
    Rausheten din vil jeg alltid huske og evnen til å engasjere.
    Nå er det sikker et par år siden jeg traff deg sist. Du var litt sliten, men husker du smilte som vanlig og slo av en prat.
    Jeg syns det er utrolig trist at du nå har gått bort. Du har gjort en god gjerning og mange sitter igjen med et godt minne av en god gutt.

    Himmelen har fått en ny sterk røst Christer… ❤️

  • David

    Hvil i fred:-) du har det bedre der du er nå. Uten smerter, du kommer garantert ikke. til å bli glemt. RIP 🙂

  • Malfred Andre Hoff Simonsen.

    Til kjære Christer, jeg syns dette var en veldig tung og Sorg og få med meg dette, du var en vesentlig Flott Fyr, det var på serien av Petteruteligger jeg kjenner deg av, men jeg håper du har det Bra og Godt der du er nå.. Hvil i fred. <3 <3 🙁

  • May-Britt

    Hvil i fred kjære Christer ❤ Du var og er en helt fantastisk mann. Du vil bli dypt savnet av mange❤

  • Eli

    Din tid er over, du finnes ikke mer.. finn dine vinger englegutt. Det er på tide å lære å fly ❣️
    Takk for gode minner ✝️

  • Rita

    Hvil i fred kjære Christer. Du var helt sinnsykt RÅ. Takk for alt du har lært meg og mange, mange andre. Du fikk åpnet opp øynene til mange. Sov godt.❤❤❤

  • Vebjørn Ytreberg

    Takk for alt Christer

    Til tross for Christers egen tøffe tilværelse har han spredd kunnskap og glede gjennom møter med mennesker og gjennom ulike bidrag på tv-skjermen. Jeg husker Christer fra serien “Prøv mitt liv” der han tok Per Sandberg inn i leiligheten sin på Tøyen i Oslo for å gi Sandberg og oss som så på et usminket innblikk i livet sitt som rusmisbruker – noe som var lærerikt, tankevekkende og rørende både for Sandberg og for tv-seerne. Crister ble nominert til Gullruten for innsatsen i “Prøv mit liv”, noe som var vel fortjent.

    En viktig stemme har stilnet og et stort hjerte har sluttet å slå.

    Hvil i fred Christer

    • Vibeke Krovo Nielsen

      Vi har mistet en stemme som er viktig og relevant. Mitt ønske er at ditt liv får betydning så flere av oss tar opp stafettstaven å tar ansvar ved å fortsette det du startet. Vi er ALLE ansvarlig. Takk for at du tok ansvar på tross av den motgang du har opplevd. Vi har fremdeles masse å lære. ❤

      Hvil i fred.❤

  • Roy

    Fant et sitat etterat jeg skrev noen ord som passer Crister Jeg lukker mineøyne med den velsignede visshet at jeg har etterlatt meg en lysstråle på Jorden

  • s.o.l.

    En av Oslos beste menn har nå tatt kveld, men jeg tror det er mange som et blitt glad i Christer,han turte å si fra både på godt og vondt og ikke minst på en utrolig ærlig måte. Kommer til og savne ditt fantastiske vesen. Hvil i fred og sov godt.

  • Ellen Frisendal

    Kvil i fred Christer❤️ Kjæm aldri te å gløm tia vi hadd ilag på Hylla, dett blie fjæs, dett gode hjerte❤️

    Ellen

  • Roy

    Han satt virkelig tankene i sving under tv serien.En så den usminkede hverdagen til denne gruppen,og en så mennesket Crister både daler og topper ,vi har mye å lære,lyset fred over Cristets minne

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *