Historier

31 posts
Fenris reddet oss

Bjørn Arne Wiers (47), rusavhengig under rehabilitering Vi trodde at det var vi som reddet hunden fra et liv i rusmiljøet. Så var det han som reddet oss i stedet. Fenris er min beste venn. Han ble en del av familien da han var 16 måneder gammel. Før det hadde han bodd tre andre steder, hos forskjellige rusmisbrukere. Nå har han vært vår i halvannet år. I begynnelsen trodde min...

0 6
Det finnes tre slags byoriginaler

Byoriginaler kan ha både et budskap og godt næringsvett. Even Saugstad vekker dem til live, med utrolige historier fra virkeligheten. Og han har en grei inndeling: Originalene kommer i tre slag. Hvor ble det av byoriginalene? Hva skal egentlig til for å være én? – Første forutsetning er at de fleste i byen må kjenne deg av utseende og kallenavn. Det mener Even Saugstad, forfatter av boka «Byoriginaler og personligheter...

0 0
Problemet var når Petter kom hjem og satt alene

Hanne Fristad (50) Petter sa til meg at han aldri kom til å sette en sprøyte med narkotika, for «da var man ordentlig narkoman». Til slutt var det en sprøyte som tok livet av ham.   Petter og jeg sto hverandre nærmest av alle søskenbarna. Jeg var «Kusine-fine». Han var «Petter-fetter». Jeg husker ham så godt. En ordentlig sjarmklump. Petter hadde et glimt i øyet og var et godt menneske. Det startet i tenårene....

1 4
Dette stuntet ga meg årevis med frykt

Å rive av dem flydressene og ha sex i flyåpningen virket mer skremmende enn å faktisk hoppe. Der og da tenkte jeg ikke at jeg hadde noe valg. Jeg står med ryggen mot en åpen flydør, 12 000 fot over bakken. En hånd holder meg i hver arm, de holder hardt, nesten så det gjør vondt. Jeg ser bare øynene deres inni de sorte hjelmene. Kroppen min er stiv, det...

0 1
Husker du, pappa?

Pappa, husker du hvordan vi lo når vi var sammen? Vår egne, rare humor som ingen andre enn vi delte? Du og jeg og bror. Et trekløver som en gang levde langt vekk fra alt som var vondt. Og for alt som lå der framme. Jeg husker så godt alt vi fant på, alt du tok oss med på. Sorgen din var ikke synlig for oss. Ikke da. Iblant kunne...

7 7
Jeg fant min indre motivasjon for å slutte

Isabel (20), i forandring Jeg tenkte ofte at «hvis ikke min egen, ekte mamma ville ha meg, hvordan kan da noen andre ville ha meg?» Jeg tror egentlig ikke at jeg var så innmari sint hele tiden, mer lei meg. Det at jeg har vært så lei meg har jeg løst med å være sinna. Jeg har vært en «sint kid» helt fra starten, og hatt vansker med å uttrykke...

11 20
Vi mistet Matheo. Vi fikk Oliver.

Mats Feigum Johansen (26) og Ina Christine Ingolfsland (22), foreldre Søndag ettermiddag tok de vannet. Da begynte ting å skje. Vi ble flyttet over til føderommet. Jeg kjente ikke den smerten alle snakker om. Det at det gjør så vondt å føde. Jeg merket ingen ting. Den psykiske smerten var så sterk at jeg ikke kunne kjenne den fysiske. I mai 2013 fant vi ut at jeg var gravid. Selv...

1 9
Ta aldri mer med enn du har råd til å hive over ripa

Jeg var en liten pjokk, nest yngst av fem søsken. Jeg hadde både lopper i blodet og maur i rompa, som min mormor pleide å si. Akkurat det har ikke forandra seg med åra. Det har vært både på godt og vondt, med overvekt av godt. Jeg starta i første klasse på Lakkegata skole. Vi bodde i Schjeldrups gate, rett overfor skolen. Etter hvert flytta vi opp på Tonsenhagen. Der...

3 10
Nissen som forspiste seg og ble en forretningsidé

Jeg er liten og grå. Jeg er kjent som fjøsnissen, med vadmelsklær som gikk av moten på 1930-tallet. Julenissen er lettere å markedsføre enn meg. Tenk om Idol-Kurt skulle vært Fjøs-Kurt? Tror du han ville ha solgt musikk da? Utrolig nok pleide julenissen å være en av oss fjøsnisser. Nå skal jeg fortelle deg hvordan han ble så stor og rød. Vi fjøsnisser går fram og tilbake mellom fjøs og...

0 1
Takk, Per Arne, for at du minnet meg på at det skal så innmari lite til for at verden blir et bedre sted å være

Jeg skriver vanligvis ikke alvorlige ting. Det meste av det jeg skriver er nesten som lettbeint terapi å regne; selvironisk visvas som bare blir til noe morsomt og noen ganger litt kleint og i følge min far litt i overkant ærlig. I tillegg finnes det utrolig mange flinke mennesker der ute som tar seg av de alvorlige tinga: som formidler viktige saker på en rørende måte, som fremmer verdier og...

3 3