Betraktninger

37 posts
Vendepunktet

Vi har alle vendepunkter i livet. Episoder som har tatovert seg fast i hukommelsen. Da noen sa noe, eller noe skjedde, som snudde opp ned på alt. Et av mine vendepunkter var for 16 år siden. Den natten jeg ble skilt, uformelt sett. Jeg hadde gitt og gitt, i et forhold med en mann som hadde tatt og tatt, og blitt lovet at snart, snart, skulle vektskålen i balanse. Og...

0 0
Christer var helt rå

Christer var den første av =Oslo-selgerne jeg ble skikkelig kjent med. Han var også den jeg har krangla mest med, i de syv åra som er gått. Christer hadde jobba som gatemagasinselger siden første dag =Oslo åpna dørene i 2005, noe han likte å minne meg på ofte. Han hadde også dukka opp i magasinet flere ganger enn de fleste. Til Juleboka 2010 hadde han til og med intervjua kong...

72 192
Heroin = full kontroll

Begynner folk med heroin for å søke spenning? Ann Marlowe søkte noe helt annet: en trygg hverdag. Heroin ga henne både faste rutiner og forutsigbare følelser. Ann Marlowe var en ung, intellektuell kvinne da hun begynte å sniffe og røyke heroin. Hun har fascinert mange som jobber med rusavhengige, gjennom boka «How To Stop Time: Heroin from A to Z». Rusforsker Sverre Nesvåg trakk fram denne boka da =Oslo intervjuet...

0 1
Det perfekte menneske

Jeg sitter i Spania og leser om «generasjon prestasjon» og «prosjekt perfekt». Om hvordan unge mennesker i Norge opplever et økende press, fra alle kanter, om å prestere på alle plan. Så ender de opp som motløse, utslitte, deprimerte, angstfylte, spiseforstyrrede. Jeg har tre barn som nærmer seg tenårene i rekordfart, og jeg observerer dem ofte sammen med vennene. De virker som glade unger. Frie, harmoniske, bekymringsløse. Slik alle barn...

2 3
Dette trengte jeg fra psykiatrien da jeg var redd

Jeg håper at psykiatrien snart kommer over pubertetskrisa si. At voksne som gråter og oppfører seg som barn kan bli trøstet, varmet og holdt om til de gjenvinner kontakten med seg selv, skriver Maja Thune.  De ringte meg fra sykepleien her om dagen. Jeg ble bedt om å si noe om hvordan isolasjon kjennes på kroppen. Jeg husker at de gangene jeg ble utsatt for isolasjon, da var jeg aller...

2 13
Valgfrihetens fengsel

For femogtjue år siden fikk jeg en telefon fra en venninne som hadde flyttet til USA. Hun hadde nettopp kommet hjem fra butikken. Nå satt hun i stolen og gråt. Svettet. Utmattet. Hva er det som har skjedd, sa jeg. Alle valgene driver meg til vanvidd, sa hun. Her er det flere titalls typer melk i supermarkedet. Vitaminberiket. Jordbærsmak. Økologisk. Halvfet. Helfet. Kvartfet. Soya. Organisk soya. I like mange merker....

0 4
Slik går no Facebook-dagan

Jeg leste en svensk undersøkelse et sted, om at Facebook ikke gjør oss lykkeligere. Studien viser at spesielt kvinner føler seg verre jo lengre tid de bruker på Facebook, og at grunnen trolig er at man sammenligner seg med andres profiler.  Jeg er selv en ivrig bruker av Facebook, og delvis Instagram. Ironisk nok skaper det mest av følelsene på sortskalaen: Misunnelse. Stress. Irritasjon. Utakknemlighet. Skam. Som stiger i takt...

0 2
Gi ungdommen en sjanse!

Den tiden av livet som preger deg mest som et menneske har dessverre liten prioritet på den politiske agenda. Har du opplevd en valgkamp hvor politikerne snakker om ungdomstiden? Om de vanskelige utfordringer som oppstår når man skal finne ut av seg selv og omgivelsene? Har du egentlig hørt en politisk leder si; - Vi skal gi ungdommene det løftet som er nødvendig for å trygge oppvekstvilkårene til neste generasjon..?...

0 1
Ha bondevett og folkeskikk

Frank Havn (49), musiker Narkotikaproblemet kan fikses med et par enkle grep. Jeg har førstehånds erfaring. Mitt vendepunkt kom da Bergen kommune la om ruspolitikken sin. Det gjorde en stor forskjell for mange rusavhengige i byen. For noen år siden åpnet kommunen Mottaks- og oppfølgingssentre – MO-sentre. Det endret hele livet mitt. Jeg har brukt rusmidler helt siden jeg var 16-17 år gammel, og hadde egentlig sluttet å tro på...

2 4
Begynnelsen og slutten

Dagfinn Lyngbø (45), komiker Det er to typer hendelser som har preget meg: når familien blir større – og mindre. Fødsel og død. Min far var så sterk. Det var et brått dødsfall: Han var ute og jobbet med vinkelsliperen da hjertet sviktet. Han hadde ikke vært sengeliggende eller noe slikt, så det kom som et stort sjokk. Dette var i 2011. Tidligere på dagen hadde vi snakket om hvor...

0 3