1 / 3
Marius hjelper barn av rusavhengige

Han var den som ordnet opp når det gikk i stå. Marius Sjømæling var barnet som ufrivillig måtte takle påkjenningene rundt mammas rus. I dag gjøre hjelpelinjen hans livet lettere for unge som sliter med det samme. Vi er på møterommet til organisasjonen Barn av rusmisbrukere i Kongens gate i Oslo. I rommet henger fire plakater. Alle har tegninger av barn. Barna har titler. Ei jente er «vaktmesteren og helten»....

0 0
Stein har en god dag

Det har vært mye pepper i selger Steins liv. Og heroin. Få kan fortelle om livet sitt som denne nordlendingen. Bli med til sengekanten på Ullevål sykehus, så skal du få høre. Stein er ærlig, det skal han ha. Han har ringt hver dag i en uke nå, for å få meg til å stikke innom ham på Ullevål sykehus. Forteller at han holdt på å stryke med, at han...

0 3
Dette trengte jeg fra psykiatrien da jeg var redd

Jeg håper at psykiatrien snart kommer over pubertetskrisa si. At voksne som gråter og oppfører seg som barn kan bli trøstet, varmet og holdt om til de gjenvinner kontakten med seg selv, skriver Maja Thune.  De ringte meg fra sykepleien her om dagen. Jeg ble bedt om å si noe om hvordan isolasjon kjennes på kroppen. Jeg husker at de gangene jeg ble utsatt for isolasjon, da var jeg aller...

0 13
«Du kommer til å kjenne igjen meg»

Det var en helt vanlig tirsdagsmorgen i slutten av september. Jeg var på vei med bussen hjemmefra til togstasjonen. På turen mistet jeg mobiltelefonen min. Jeg merker det først når jeg er om bord i toget i høy fart mot Oslo, og skal vise elektronisk billett med mobilen. Som så mange andre har jeg digitalisert kjøpene mine. Jeg har verken lommebok eller kontanter. Nå er jeg også uten kommunikasjonsmulighetene i...

0 5
Slik er livet i det norske venterommet

Flyet har tatt bakken på OSL. Du går mot passkontrollen. Nikket bak glaset, det svake smilet over uniformssnippen, signaliserer: «Alt ok. Passér». Det meste går bra for oss norske. For andre kan møtet med det nye landet ende direkte i glattcella på Gardermoen. Det andre møtet også. Og det tredje. Spør Dawit. No har han flytta til venterommet. Dette er historia om Hadas Tesfazion og Dawit Weldegergs. Eit ektepar i...

0 4
En sprøyte i måneden gjorde Aleksander rusfri

Han har fått en sprøyte rett i muskulaturen hver fjerde uke. Nå er Aleksander Vattøy Dyrhol (30) blitt kvitt russuget. Takket være legemiddelet Naltrekson – og en god dose motivasjon. Ved en ren tilfeldighet ble Aleksander og kjæresten Linda klar over at det foregikk et prøveprosjekt med et nytt, lovende legemiddel. Naltrekson blokkerer reseptorene for opioider i hjernen, slik at stoffer som heroin eller morfin ikke får gjort sin virkning....

0 5
Bernhoft liker at Oslo ypper

Bernhoft. Det er han derre med brillene og håret. Her forteller han mer om Oslo, USA, fløytespill, prostituerte – og om de skuldrene musikken hans står på. Etter å ha rota litt rundt i bratte, smale oslogater, finner jeg endelig frem til adressa jeg har fått oppgitt. Jeg innser at huset til Jarle Bernhoft-Sjødin med familie er et av drømmehusene mine i hovedstaden. Det koseligste huset i den koseligste gata...

0 2
Addiktologen som var en askeladd og ble et monster

Mange lurer på hvordan rusavhengige frivillig kan oppsøke en sekt som Addictologi Akademiet. VG har avslørt grove overtramp. Folk har blakket seg på rusbehandling og utdanning hos en «gal guru». Da er det viktig å minne om at mannen, Espen Andresen, ble framstilt som noe helt annet enn et monster i media for ti år siden. I 2008 utga Espen boka «Fri fra avhengighet», på ærverdige Cappelen forlag. VG skrev: «En bok...

1 4
På Oslo S er det mange som ikke skal noe sted

Hver dag er det flere hundre mennesker på Oslo S som ikke er på reisefot. Gudrun Brøvig Silde og Marte Lie Albert er ansatt for å finne ut om de har det bra. 150 000 mennesker innom Oslo sentralstasjon daglig. Noen av de som ikke reiser, skal bare møte noen og drikke kaffe. Men ikke alle har noen å møte. Hvis du tror de svinner hen, helt alene i mengden,...

0 6
Det var den dagen min søster ikke døde

Ruth Marie Donovan (46), høyskolelektor, sykepleier og pårørende Jeg hadde allerede mistet en bror. Jeg kunne ikke miste en søster. Jeg trenger ikke engang lukke øynene for å høre regnet som hamrer mot frontruten, den dagen himmelen gråt for min bror. Han var på vei ut av livet, og det uten at jeg visste det. Den gangen overså jeg fornemmelsen jeg fikk: «Ring ham!» Jeg tok meg ikke tid. Fem...

0 6